– Jeg er stolt over at regjeringen nå får iverksatt en lov som Stortinget vedtok første del av allerede for ti år siden, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) i en pressemelding. .
Den nye straffeloven er vedtatt av Stortinget i flere omganger, første del i 2005. Ikrafttredelsen av loven har blitt utsatt i påvente av nye IKT-systemer i politiet.
Eksisterende IKT-løsninger i politiet er tilpasset den nye loven. Mange tusen ansatte i politi- og påtalemyndighet, domstolene og andre aktører har fått opplæring.
Skjerper straffer
Den nye loven innebærer en forenkling og opprydding som ifølge statsråden gjør den mer lettlest, tidsmessig og tilgjengelig.
– Loven er også bedre egnet til å håndtere moderne kriminalitet enn det den gamle var, sier Anundsen.
Eksempler fra den nye straffeloven er blant annet økt strafferamme fra seks til 15 år for grov mishandling i nære relasjoner, doblet straff for enkelte tilfeller av grov omsorgsunndragelse av mindreårige og økt strafferamme for kjønnslemlestelse fra fire til seks år.
Enhver seksuell omgang og kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år er benevnt som voldtekt.
«Galimatias»
Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal har skrevet bok om den nye straffeloven og tidligere denne uken forklarte han noen av de viktigste endringene for NRK. Han trakk også frem to endringer han mener ikke burde vært innført.
Det ene er en bestemmelse om at det ikke skal være straffbart å stikke fra regningen hvis du identifiserer deg først.
Den andre bestemmelsen er en utvidelse av hva som skal regnes som innbrudd. Dersom du på lovlig vis får tilgang til et sted, men så nekter å dra etter å ha mistet denne «tilgangen», kan du dømmes til inntil to års fengsel.
Justisdepartementet avviste kritikken fra Matningsdal