Vil la media se overvåkningsvideoen av sønnens død

29. november 2012: 35 år gamle Erik Are Stedt oppsøker Sentrum politistasjon i Oslo. Han hevder at han blir forfulgt av den irske nasjonalistorganisasjonen IRA, og vil levere en anmeldelse. Han oppgir navnet sitt som Christopher Walker, tegneseriefiguren Fantomets sivile alias.

Politimannen på vakt skjønner at noe ikke er som det skal. Snart sitter Stedt i en politibil på vei til Oslo legevakt, ledsaget av to betjenter.

På legevakta blir Stedt sittende og vente sammen med de to politikvinnene. På et tidspunkt blir han urolig og reiser seg for å gå, og blir forsøkt holdt tilbake. Det bryter ut et basketak, og en ambulansearbeider på stedet trår hjelpende til.

Under ett minutt senere er Erik Are Stedt død, kvalt av halsgrepet han ble holdt i.

Fryktet tyske soldater og IRA

Erik Are Stedt, av familien bare kalt Are, fikk diagnosen paranoid schizofren da han var femten år gammel.

Han begynte å føle seg forfulgt. Ofte var det tyske soldater eller IRA han mente var ute etter ham. Flere ganger ble frykten for mye for ham, og han kunne plutselig rømme.

En gang tok han seg til København på egen hånd, og sto på steget til å fly til Brasil før han ble stanset. Det endte med et opphold på Amager psykiatriske sykehus i København og en frivillig innleggelse på Diakonhjemmet sykehus etter at han kom hjem.

Men han var aldri en fare for andre enn seg selv, ifølge foreldrene.

– Det var aldri en eneste episode vi kan huske i løpet av de 20 årene han hadde diagnosen at han angrep andre, sier moren Vivi Stedt.

Når frykten kom over ham, kunne han derimot ofte sette eget liv og helse i fare.

– Vi har eksempler på at han stakk av, og at det bare var tilfeldigheter som gjorde at han overlevde. Han ville kunne frosset i hjel på Hardangervidda en gang, og en annen gang i Nordmarka. Han forsøkte å komme vekk fra farene han trodde truet, forteller faren Erik Stedt.

• Les: – Svært viktig at media får videoen

Holdt i halsgrep i 58 sekunder

Vitneforklaringene spriker om hva som egentlig skjedde på Oslo legevakt den kvelden.

Erik Are Stedt oppgir sitt ekte personnummer, men står fast på at han heter Christopher Walker. Politibetjentene som er med ham, sjekker navnet med operasjonssentralen, og får vite at det samsvarer med en kjenning av politiet.

Legen vil at Stedt skal tvangsinnlegges. Politibetjentene blir sittende sammen med ham og vente på avklaring fra sykehuset. Men etter en stund får han nok av ventingen, og reiser seg for å gå.

Ifølge en av politikvinnene skal Stedt ha blitt «svart i blikket» da basketaket oppsto, og de to opplevde situasjonen som truende.

En ambulansesjåfør kom til for å hjelpe, og tok et halsgrep på Stedt. Når halsgrepet ble sluppet etter 58 sekunder, sto ikke lenger livet hans til å redde. Klokken 21.30 ble han erklært død.

Foreldrene har selv sett overvåkingsopptaket fra Oslo legevakt den kvelden, og mener det ikke støtter politiet og påtalemyndighetens fremstilling av hendelsen.

– Videoen viser en person som er redd og vil vekk. Han veiver med armene og prøver å komme seg unna. Politikvinnene prøver å holde ham igjen, men klarer det ikke. Så er det en ambulansesjåfør som trår til og tar et «kyllinggrep» på Are og får ham ned i gulvet, forteller Erik.

– Etter en stund ser vi at bena til Are rister. Det er antagelig da han dør. Det tok 58 sekunder før de slapp grepet og begynte med gjenoppliving, men da var det for seint, sier Vivi.

• Les: «Erik Are Stedt ble revet fra oss, Oslo 29. november 2012»

Flere runder i retten

Både Spesialenheten og senere Riksadvokaten henla saken, og har flere ganger nektet media innsyn i opptaket, opprinnelig med henvisning til etterforsknings- og personvernhensyn.

NRK har tatt kravet om innsyn til tingretten og lagmannsretten, og fått avslag. Tirsdag skal anken opp for landets høyeste rettsinstans.

Nå handler det om hvorvidt Den europeiske menneskerettighetskonvensjon gir pressen rett til å søke innsyn i etterforskningsdokumenter når det er av allmenn og samfunnsmessig interesse.

– Saken er prinsipielt viktig fordi den handler om medienes mulighet for innsyn i straffesaker, sier NRKs nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord.

Hun var reportasjeredaktør i Nyhetsdivisjonen da NRK først tok saken til retten i 2014.

• Les: Alexandra Beverfjord er ny nyhetsdirektør i NRK

For NRK handler innsynskravet om samfunnets tillit til offentlige tjenestemenn og hvilken maktutøvelse myndighetene kan tillate seg, sier Beverfjord.

– Erik Are Stedt døde under en pågripelsessituasjon. NRK ønsker å få ut denne overvåkningsvideoen for å få ut fakta om hva som egentlig skjedde. Forklaringene om hendelsesforløpet er sprikende.

Nyhetsdirektøren sier det er avgjørende for medias kontrollfunksjon i samfunnet at man også kan få innsyn i saker som aldri når retten.

– I saker om henlegges er ikke medias kontrollfunksjon ivaretatt. Vårt system bygger på at media kan overvære rettsforhandlingene, men det er ikke tilfellet for henlagte saker.

Få rettigheter

Da det ble klart at saken skulle prøves for Høyesterett, meldte også bransjeorganisasjonene Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund seg på. Nå skal de yte såkalt partshjelp under Høyesteretts behandling av saken.

– Dette er en viktig sak fordi den handler om innsyn i sentral dokumentasjon i en straffesak der en person døde. Den har prinsipielle sider med hensyn til både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10, sier generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen.

• Les også: Høyesterett: Rolfsen vant over PST

Han sier norske medier per i dag har få rettigheter når det kommer til innsyn i saker som ikke er behandlet i retten.

– Når man ikke får innsyn i dokumentene, står man igjen med et dødsfall under en pågripelse politiet har ansvar for, og man får ingen rettslig belysning av hva som skjedde. Rettssikkerhetsmessig mener vi det er meget tvilsomt, mener Jensen.

Dersom NRK skulle få medhold i Høyesterett, mener Jensen det vil føre til at det blir vanskeligere for politi og påtalemyndighet å nekte mediene innsyn i straffesaksdokumenter.

– Da må de i det minste foreta en avveining av innsynsbegjæringer opp mot hensynet til allmennhetens informasjonsbehov.

Ville helst hatt saken for retten

Foreldrene har gitt sitt samtykke til at NRK får se videoopptaket. De ønsker at norske medier skal få se opptaket av hva som skjedde da sønnen deres døde.

Men helst skulle de sett at saken ble brakt for retten.

– En aktor kunne kjørt hardere på og kanskje plukket dette litt mer fra hverandre, dette om ansvar og hva som er rasjonelt og klokt å gjøre i en slik sak, mener Erik Stedt.

I stedet konkluderte Riksadvokaten med at verken politikvinnene eller ambulansesjåføren hadde straffansvar, og henla saken som intet straffbart forhold.

– Vi synes det er trist at man kan drepe et menneske i Norge i dag, og at det kun er en etterforskningsrapport som legges til grunn. Rapporten er heller ikke frigitt til media. Vi synes media også burde få tilgang til å se denne videoen, forklarer Erik Stedt.

For foreldrenes del handler det vel så mye om ettermælet til sønnen og om synet på psykisk syke.

– Det ble fremstilt som om han var voldelig. Det var han absolutt ikke, han var redd og ville vekk. Vi synes det er trist at han skal ha den merkelappen på seg, sier moren Vivi Stedt.

– Jeg synes det er viktig av hensyn til alle andre som har psykiske lidelser. Mange som har psykoser og sinnslidelser føler seg nok ganske stigmatisert som gruppe fordi media fokuserer mest på de dramatiske hendelsene der psykotiske går berserk og dreper andre mennesker, mener Erik Stedt.

Riksadvokatembetet ønsker ikke å uttale seg om saken før rettsbehandlingen starter, og viser til at de vil komme med sine synspunkter i retten.

• Les også: Bekymret over henleggelser