Hopp til innhold

Boom av skattejegere skaper hodebry for profesjonelle

Et økende antall entusiaster skaffer seg metalldetektor i jakten på fortiden. Hobbyarkeologene er blitt så mange at det skaper hodebry for fagmiljøene.

Skattejegere søker med metalldetektorer

PÅ SKATTEJAKT: Norsk metallsøkerforening er en av foreningene som organiserer amatørskattejegere, og som nå opplever eksplosiv vekst. Her fra en av foreningens turer i Fredrikstad-området.

Foto: Per Sibe / Norsk metallsøkerforening

Metallsøking

GULLDRØM: Harald Kjelstad fant en gang en mynt fra 600-tallet. Han drømmer om å finne gull.

Foto: Elise Hazel Asbjørnsen / NRK

– Noen av oss er ute og leter etter gamle mynter flere ganger i uken, sier Harald Kjelstad i Norges Metallsøkerforening.

Foreningen har nå 340 medlemmer, en økning på 40 prosent siden i fjor.

I tillegg finnes fire andre foreninger med hobbymetallsøkere, og på Facebook er flere metalldetektor-sider, som daglig får nye medlemmer.

Det økende antallet entusiaster som oppsøker jorder og skogområder med detektorene sine har skapt hodebry og ekstraarbeid for blant andre kulturminneforvaltningen.

Mangler penger og frykter plyndring

Museene skriker etter mer penger, fordi de ikke klarer å ta unna det økende antallet mynter, smykker og spydspisser folk har funnet. Dermed kan det hende at de ansatte ikke kommer seg ut og får undersøkt om der er mer på funnstedet, og det kan ta lang tid å få registrert gjenstander.

I tillegg frykter noen arkeologer at metallsøkerne har for lite kunnskap og kan ødelegge eller stjele fra viktige kulturminner som kan fortelle noe om fortiden vår.

– Vi samarbeider godt med de fleste fagpersonene, og de aller fleste av oss har samme mål som dem, nemlig å være med på å finne og bevare historien, svarer Kjelstad.

Kulturminneloven omtaler ikke metalldetektorer, og åpner derfor for tolkning på flere områder.

Riksantikvaren har fått så mange henvendelser og bekymringer om dette at de nå vurderer om rutiner må gjøres klarere både for fylkeskommuner, museer og metallsøkerne.

Blant annet i Østfold har fylkeskommunen sett seg nødt til å lage en liste med egne retningslinjer for hvordan man skal gå fram, fordi stadig flere kjøper seg metallsøkere og legger ut i skog og mark. Museene er nemlig avhengig av at man blant annet kan gi eksakte GPS-koordinater for hvor gjenstanden er funnet og hvor dypt i jorda den lå.

– Enormt engasjement

Josephine M. Rasmussen er arkeolog og forsker ved UiO. Da hun, på oppdrag for Økokrim skrev en artikkel om metallsøking fikk hun drøssevis av henvendelser fra flere miljøer etterpå.

– Responsen var litt overraskende. Man tenker jo gjerne at hobbyarkeologi er litt sært og smalt, men mottagelsen artikkelen fikk viser at miljøet er voksende, og at det har gitt noen utfordringer og spenninger, sier hun.

Klubbene selv tar utfordringene den økte medlemsmassen har ført mer seg seriøst, og Norges Metallsøkerforening har blant annet innført ett års prøvetid for medlemmer.

– Og så hjelper vi jo samfunnet. Ikke bare finner vi kulturskatter, men vi rydder opp alt søppel vi finner, og tro meg, det er mye, sier Kjelstad.

AKTUELT NÅ