– Inngangen var her borte.
Det summer i Folketeaterpassasjen i dag. Restaurantgjester har inntatt bordene som fyller passasjen. Butikker og teater fyller lokalene. Det er lenge siden kvinner sto i kø i Operapassasjen for å få råd om prevensjon, og for å få hjelp til å søke abort.
Astor Reigstad, 76 år og pensjonert lege, viser vei. Det er noen år siden dette var arbeidsstedet på kveldstid. I 1971 var han en av initiativtakerne bak Kontoret for seksuell opplysning.
Det var Sosialistisk legers forening som sto bak. De var lei av at kvinner ikke ble behandlet verdig når de søkte om abort.
Pågangen var stor
En februardag i 1971 startet kontoret opp. Året før hadde ildsjelene søkt Oslo kommune om penger. Lokalene kommunen kunne hjelpe med, var en helsestasjon som ble drevet av Norsk Folkehjelp på dagtid. Etter klokken 17 fikk de lov til å overta.
Samtidig med at passasjen ble fylt av operagjester, smatt også kvinner på desperat jakt etter hjelp, inn. Reigstad humrer når han er tilbake på gamle trakter.
– Det var vel få av operagjestene som visste hva disse kvinnene skulle, sier han.
Han forteller om kvinner som var desperate etter hjelp. Skammen over å ha blitt gravid var stor den gang, og de var takknemlige.
– Målet var at alle kvinner som kom, skulle få hjelp, forteller Reigstad.
Det tok derfor ikke lang tid etter at kontoret åpnet, til det var lange køer. Alle som møtte opp, skulle få hjelp til å søke abort, og det hendte de var ferdige med siste pasient langt etter midnatt.
Alle fikk hjelp
Det var en kjent sak at noen abortnemnder ved sykehusene var mer strenge enn andre, derfor søkte Kontoret for seksuell opplysning om abort der hvor de visste at søknaden gikk gjennom. For kvinner opplevde ofte nedverdigende intervjuer med nemndene.
– Vi visste nøyaktig hvem som hadde fått innvilget abort, og hvem som hadde fått avslag, sier Reigstad. Han og kollegene hadde god oversikt over hvilke nemnder som var liberale, og som de kunne søke til.
Men det var en siste utvei hvis søknad og anke ble avslått: Kvinner kunne reise til utlandet for å få hjelp. Kontoret for seksuell opplysning bisto kvinner med å dra til England.
– Det var ikke kjent i utgangspunktet, sier Reigstad, men de som ikke kom noen vei i det norske systemet, fikk informasjon om at det var mulig å dra til England.
– Det var slik vi jobbet, sier han. Alle som kom og ønsket abort, skulle få det, og de fikk det til.
– Var det kjent at dere som kontor henviste til England?
– Nei, det vet jeg ikke, jeg tror ikke det, sier Reigstad.
Reigstad forteller at mellom 1971 og 1975 hjalp de 6000 kvinner med å søke om abort. Alle som ønsket det, fikk innvilget abort, rundt 20 av disse reiste til England.
– Hvor viktig var den muligheten, å få dra til England?
– Det var en siste sikkerhetsventil for dem som ønsket abort, og som ikke fikk det i Norge, sier han. De hadde oversikt over klinikker i England, og hjalp til med adresser og henviste dit, hvis graviditeten var kommet for langt.
NRK har møtt en kvinne som fikk hjelp av en fremtredende person i abortkampen med å ta abort i England i 1976. Da graviditeten ble påvist, fikk hun hjelp til å reise.
- Les også:
Ville forandre systemet i Norge
Det var kjent at norske kvinner med ressurser dro utenlands, men etter det NRK kjenner til, er det ikke kjent at en offentlig etat har bidratt til å sende kvinner til England. Vi har snakket med mange som var engasjert i abortkampen den gang, mange er ukjente med at kvinner ble sendt til England.
Andre leger som var engasjert i Klinikk for seksuell opplysning, forteller at dette ikke var noe de fortalte til utenforstående.
– For oss som hadde som oppgave å forandre det legale systemet i Norge, ønsket vi ikke å si kom til oss, for vi kan like gjerne søke dere til England med en gang, sier Reigstad.
Han forteller at det de sa, var at de skulle få kvinnene gjennom, på de måtene som er mulig her i landet. Vi kjenner til de liberale nemndene, og vet hvem som er vanskelige. Det greide vi med alle som kom, forteller Reigstad.
Ulovlige aborter på sykehus
– Jeg var med på å utføre ulovlige aborter.
Tidligere direktør ved hjerte- og lungeavdelingen på Ullevål universitetssykehus, Mons Lie, er tilbake i gangene hvor han startet som kirurg. Den gang het det Kirurgisk 2. avdeling, og var kjent som en liberal avdeling hvor abortsøknader ble innvilget.
Mons Lie var engasjert i Klinikk for seksuell opplysning for å hjelpe kvinner som ønsket abort.
Foto: Ellen Omland / NRKDet som ikke var så godt kjent, var at her ble det også utført aborter uten å ha vært innom en abortnemnd. Lie forteller at dette ble gjort for å hjelpe kvinner som var i krise.
– De som ikke fikk aborten innvilget, og sto fast, har jeg utført aborter på, sier Lie.
Han mente at det var kvinnen som skulle bestemme dette selv.
– Det var hennes beslutning, og den aksepterte vi, uten å gå inn i begrunnelsen for det, sier han.
Han presiserer at de fleste abortene var innenfor lovverket.
Sykehuset var et lukket rom
– Det er viktig å huske at sykehuset var et lukket rom den gang, forklarer Lie, om hvordan det var mulig å utføre ulovlige aborter ved sykehus den gang.
I gangen rundt oss trilles sykehussenger, pasienter er på vei inn til operasjonsbordet. Mye er bygget om siden den gang, men gangene er like.
Det var avdelingsoverlegen som bestemte og styrte avdelingen, og hvis legen mente det var greit, ble det gjort. Avdelingsoverlegen hadde en helt annen makt da enn tidligere, forteller Lie.
Han er usikker på hvor mange som fikk utført ulovlig aborter, men sier det ble gjort på mange sykehus
– Kan du huske om du tenkte den gang at det var ulovlig?
– Nei, jeg tenkte ikke det den gang. Det var en overbevisning om at kvinner skulle få slippe den uverdige behandlingen i nemndene. Det var ikke noen hemmelighet at dette ble uført, sier han. Det sto i operasjonsprotokollene.
Han sier så lenge sykehuset har eksistert, har det blitt utført aborter ulovlig. Alle visste at dette foregikk på norske sykehus.
– Skjedde det helt fram til 1978?
– Ja, både ulovlige og lovlige. Tolkningen av loven var helt opp til de enkelte nemndene.
Moralsk debatt
Fredag ble det klart at regjeringen snudde i reservasjonsrettspørsmålet. Helseminister Bent Høie hasteinnkalte til pressekonferanse i Helsedepartementet for å fortelle at regjeringen har lyttet til folket, og bestemt seg for å trekke hele reservasjonsforslaget.
Astor Reigstad rister på hodet av debatten, og de som absolutt vil ha muligheten til å reservere seg.
– Deres motiv er ikke at de selv skal slippe å henvise. Motivet er å vise at de har en bedre moral enn kvinnene som kommer for å søke hjelp, sier han. Reigstad mener dette er en forlengelse av de samme kreftene som de møtte på 1970-tallet.
– Motivet fra de gudelige til å presse Høyre og Fremskrittspartiet til å dumme seg ut på den måten som de gjør, er det moralske aspektet, sier Reigstad.
Heller ikke Mons Lie er imponert over dagens reservasjonsdebatt.
– Jeg mener at enhver kan reservere seg mot selv å utføre aborter, men det er uforståelig at man har betenkeligheter med å henvise en pasient som ønsker abort, sier Lie.
– Dette er for meg en del av det å være doktor, sier han. Det er å tolerere og respektere det man selv ikke er enig i.
Han mener det uforståelig at det å henvise til abort, skal gå på utover ens moralske integritet.
Les mer:
