– I dag står vi overfor en ny grønn revolusjon på Høyres landsmøte, sa miljø- og klimaminister Tine Sundtoft før Høyres klimadebatt på landsmøtet.
- Les også:
Kort tid etter vedtok partiet en resolusjon som blant annet slår fast at Høyre vil:
- Følge EU-kommisjonens utslippsmål på 40 prosent innen 2030 for sektorer underlagt EUs kvotesystem. For sektorer utenfor kvotesystemet skal regjeringen sette egne delmål.
- Stille krav til at alle statlige kjøretøy er lav- eller nullutslippsbiler hvis dette er teknologisk mulig.
- At dieseltog skal erstattes med tog som bruker miljøvennlig drivstoff eller elektrisitet.
- Forby fyring med fossil olje i alle bygg innen 2020.
Både Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy og stortingsgruppens miljøtalsmann Nikolai Astrup var strålende fornøyd med klimapolitikken landsmøtet vedtok fredag kveld.
– Jeg mener at det er en veldig ambisiøs resolusjon. Jeg har alltid kjempet for at Høyre skal ha en tydelig miljøprofil. Det har vi hatt lenge, men nå har vi forsterket det.
- Ytring:
Unge Høyre gledelig overrasket
Sandøy er spesielt fornøyd med at mange av forslagene landsmøtet nå har vedtatt stammer fra nettopp ungdomspartiet. Samtidig er han overrasket over hvor langt partiet var villig til å gå.
– Ja, det er jeg faktisk. Vi gikk lenger her enn jeg trodde, og det synes jeg er veldig, veldig gledelig, sier han til NRK.
Men Venstre, som sammen med KrF danner grunnlaget for Høyre/Frp-regjeringens flertall på Stortinget, advarer mot å tro at en landsmøteuttalelse er det som skal til.
– Dette er gode intensjoner, men mange av forslagene må fortsatt konkretiseres. Dette er ikke nok til å nå målene i klimaforliket, for vi skal dekke et gap på åtte millioner tonn, sier nestleder Ola Elvestuen.
Lederen i Miljø- og energikomiteen på Stortinget viser til Miljødirektoratets rapport som viser at Norge må kutte åtte millioner tonn CO2 fram til 2020.
Samtidig understreker Elvestuen at han er fornøyd med at Erna Solberg i sin landsmøtetale varslet at regjeringen øker bevilgningene til klimafondet med mer enn 12 milliarder kroner.
- Les også: Her er Ernas klimaløfter
Men helt fornøyd er han ikke.
– Det er en bra retning i det som kommer fra Høyre nå, men vi må lenger enn dette for å gjennomføre den samfunnsendringen som må til for å nå de nødvendige klimamålene, sier Elvestuen og legger til at Venstre vil bruke sin rolle som støtteparti til å presse regjeringen i det de mener er riktig retning.
Også i miljøbevegelsen er mottakelsen blandet. Mens Zero mener de ser en grønn bølge i Høyre, mener Bellona og Naturvernforbundet at Solberg sviktet ved å unnlate å nevne oljesektoren i talen.
– Meningsløst å lete etter mer olje
Også Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne savnet signaler om den norske oljeindustrien.
– Utfasing av oljefyr i statlige bygg innen 2016 og tiltak for å styrke klimaforliket er bra, men det hjelper lite når Solberg samtidig vil la oljeindustrien slippe ut millioner av nye CO2-tonn, og kjører på med å lete etter stadig mer olje, mener Hansson.
– Norge har allerede funnet mer olje og gass enn vi bør pumpe opp, og det er derfor meningsløst å åpne for leting etter enda mer. Vi må gjennomføre reelle utslippskutt her i Norge. Et parti som vil ha en seriøs miljøprofil må ha en plan for utfasing av norsk olje og gass, sier han.
Ap slår tilbake
I talen fredag kritiserte Erna Solberg at Arbeiderpartiet vil overoppfylle Kyoto-avtalen ved å kjøpe kvoter. Høyre har regnet på hva dette koster, og har kommet fram til at prislappen ender på 170 millioner kroner.
– Hele kuttet skulle tas gjennom kjøp av FN-kvoter. Arbeiderpartiets forslag fjerner ikke ett gram norske CO2-utslipp. Det er et klimaløfte på billigsalg, sa statsministeren.
Nå reagerer Arbeiderpartiet.
– Kvoter er bare ett av mange klimavirkemidler. Men nå som Erna Solberg endelig har begynt å interessere seg for klimapolitikk, vil hun oppdage at vi trenger flere land som overoppfyller sin forpliktelser, ikke færre, sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marianne Marthinsen til NTB fredag ettermiddag.
Marthinsen sier hun etter Solbergs tale er i tvil om regjeringen kommer til å støtte Aps forslag om å overoppfylle Kyoto-avtalen.
– FN-kvotene handler i hovedsak om å investere i fornybar energi i utviklingsland. Det er i disse landene utslippene vokser mest og behovet for mer energi er størst, sier Marthinsen.
Solberg: – Ikke nødvendig med mindre trafikk
Men selv om Solberg sier at nivået på dagens kvotekjøp skal videreføres, advarer hun mot å tro at dette er nok.
– Vi må innse at forsterking av klimaforliket også innebærer at vi kutter utslippene i Norge, sier Solberg.
– Men samtidig som dere snakker om klima, snakker samferdselspolitisk talskvinne Linda Hofstad Helleland om firefelts motorveier?
– Det å få utslippene ned fra trafikken i Norge, dreier seg først og fremst om teknologiutvikling av biler og busser. Ikke nødvendigvis mindre trafikk. Folk i Distrikts-Norge skal få lov til å reise. Folk i byene må reise mer kollektivt, for der er det et trengselsproblem, svarer Solberg.
Frp: Mer vei gir lavere utslipp
Frps miljøpolitiske talsmann Oskar Grimstad var godt fornød med det Erna Solberg sa om klima i sin landsmøtetale. Han tror ikke det skader klimaet om Norge bygger flere veier. Det er snarere en del av løsningen, mener han.
– Etter vår oppfatning gir nye veier lavere utslipp, fordi man slipper køkjøring og kommer raskere fram.
–Så en større vei gir lavere utslipp?
– Ja, en bedre vei gir lavere utslipp.
– Men skal du slippe kø, må vel veien bli større?
– Ja, etter vår oppfatning gir mer vei mindre utslipp, svarer Grimstad.
Ved siden av veiutbygging, er det særlig den norske petroleumsvirksomheten som miljøorganisasjonene er kritisk til i Høyres klimapolitikk.
Grimstad ser ingen grunn til å begrense petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.
– Norge produserer med lavest miljøpåvirkning per petroleumsenhet. Der betyr at Norge gjerne kan øke sin produksjon, mener Grimstad.
– Klarer Norge da å innfri klimamålene?
– Ja, det har vi ambisjoner om, svarer Grimstad.
