Her må vi ha flere innvandrere

– Svaret er nei, vi klarer oss ikke uten innvandring, sier Audun Lågøyr, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Byggnæringens Landsforening.

Han har blitt konfrontert med Statistisk Sentralbyrås forskningsleder Erling Holmøys kategoriske avvisning av at norsk økonomi og norsk næringsliv har gjort seg helt avhengig av innvandring på NRK.no mandag morgen.

– Med dagens situasjon i vår bransje høres det ut som en veldig teoretisk analyse å hevde at vi ikke er avhengige av økt arbeidsinnvandring i årene som kommer. I hvert fall når man ser på dagens behov for å investere i infrastruktur, å bygge boliger, barnehager og skoler. Vi er helt avhengige av både den kompetansen som kommer gjennom utenlandske foretak og direkte innvandring, sier Lågøyr.

– Så teoretisk at det er uinteressant

Han sier at rundt én tredel innen bygg og anlegg har utenlandsk bakgrunn allerede i dag.

Les også: NHO: – Vi er på grensen av det vi tåler av innvandring
Les også: Uten innvandrere stopper Haram

Og behovet kommer ikke til å bli mindre i årene som kommer.

– Innvandring skaper jo også sin egen etterspørsel etter boliger, barnehager og så videre, men å tenke seg at vi slipper unna alle disse oppgavene med mindre befolkningsvekst som følge av mindre innvandring er så teoretisk at det er på grensen til uinteressant. Selv om vi ikke hadde hatt behov for like mange nybygg, ville forsømt vedlikehold på bygningsmasse, vei og jernbane, og behovet for å bygge om eksisterende bygningsmasse på grunn av klimaendringene gjøre at vi trenger arbeidsinnvandrere også i årene som kommer, sier Lågøyr.

Han anslår behovet i sin bransje alene til å være på mellom 8000 og 10 000 i året. Det vil det, ifølge næringen, være umulig å dekke med innenlandsk arbeidskraft.

– Skal vi ha nok å dele må vi skape

Lågøyr får støtte av Inger Lise Blyverket, leder for Virkes arbeidslivspolitikk. Hun sier behovet er stort i nær alle deler av samfunnet.

– Det er to måter å angripe myten om at vi har gjort oss avhengige av fremtidig innvandring. Det er om vi reelt sett trenger innvandringen, eller om vi ønsker den. Vi svarer ja på begge spørsmål. Når 70 prosent av sysselsettingsveksten kommer gjennom arbeidsinnvandring, er det klart at den spiller en stor rolle både for norsk arbeidsliv og for norsk velferd. Skal vi ha nok å dele, må vi faktisk også skape, og da trenger vi den arbeidskraften som arbeidsinnvandrere utgjør både i dag og fremover.

Hun sier det behovet ikke kommer til å gi seg i årene som kommer.

– Du har nevnt bygg og anlegg, men vi trenger arbeidsinnvandrere i varehandelen, i hotell- og restaurantnæringen, innen teknologi- og IKT-virksomheter, i helsesektoren og nær alle andre bransjer også. Vi gjør det i dag, og behovet blir ikke mindre.

Det støttes av beregninger både fra SSB og andre steder.

Bill.mrk: Arbeidere søkes

Og det er ikke bare i det private næringsliv behovet etter arbeidskraft er, og kommer til å fortsette å være, skrikende. Også offentlig sektor står overfor en utfordringsnøtt når det gjelder å finne ansatte.

I en rapport om fremskrivinger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i 2011 beregnet Statistisk Sentralbyrå at det kommer til å være en underdekning på 38 000 årsverk blant utdannet helsepersonell i 2030.

I Arbeidsgivermonitoren til Kommunesektorens organisasjon (KS) for 2012 står det at kommunal- og fylkeskommunal sektor kommer til å ha et underskudd på flere arbeidsgrupper i 2035. De anslår blant annet behovet til å være:

• 57 000 helsearbeidere
• 28 000 sykepleiere
• 23 000 allmennlærere

Samtidig sier kommuner og fylkeskommuner at de sliter med å rekruttere en rekke arbeidsgrupper i dagens situasjon.

I samme barometer opplyser 85 prosent av kommunene og 71 prosent av fylkeskommunene i Norge at de finner det meget eller ganske utfordrende å rekruttere ingeniører, sivilingeniører og folk med teknisk fagskole allerede i dag.

Det betyr ikke at hele det fremtidige behovet må dekkes av innvandring.

– Vi ser at arbeidsinnvandringen de siste årene har vært bra for Norge, og det synes vi er fint. Det betyr ikke at hele vårt fremtidige behov må dekkes av innvandring. Det finnes alternative muligheter til å løse en del av utfordringene, sier Ann-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør i avdeling for arbeidsgiverpolitikk i KS.

Hun peker blant annet på mer samarbeid om å løse oppgaver over kommunegrensene, få ned sykefravær og øke stillingsprosenten hos de 53 prosentene i kommunal sektor som er deltidsansatte.

– I vår sektor, hvor det er så mange som jobber deltid, vil det siste ha stor betydning. Vi har gjort en teknisk beregning som viser at dersom vi øker stillingsbrøken for sykepleiere fra dagens 76,9 prosent til 88,8 prosent, vil vi ha behov for å rekruttere 3 000 færre sykepleiere i kommunal sektor i 2021, sier Hjertaas.

Hun understreker imidlertid at det er ulike utfordringer og ulike behov for kompetanse ulike steder i landet. Det gjør at arbeidsinnvandring, etter Hjertaas’ mening, også kommer til å være et viktig bidrag i kommunal- og fylkeskommunal sektor i årene som kommer.

Se potensialet i eget land

Det er helt i samsvar med det potensialet Blyverket har sett i den befolkningen som allerede er her i dag.

– Vi har en demografisk utvikling som gjør at vi blir stadig flere eldre og stadig færre yngre. Vi har også en arbeidskraftsreserve i Norge som det av mange årsaker er viktig å mobilisere. Derfor jobber våre virksomheter systematisk for å få ned sykefravær, legge til rette for at folk står lenger i jobb og å slippe både innvandrere og folk med funksjonsnedsettelser inn i arbeidslivet, sier Blyverket.

Men det alene er ikke nok.

– Utviklingstrekkene er så klare at vi både må mobilisere innenlands arbeidskraft og åpne for arbeidsinnvandring. Samtidig er vi et lite land som har behov for å åpne oss for impulser utenfra. Arbeidsinnvandring gir ny kompetanse, nye løsninger og nye perspektiver. Det trenger vi, sier Blyverket.