Mer enn 300 kommuner fikk sine fra før trange budsjetter belastet med uventede millionutgifter i fjor, etter at pilene hadde pekt nedover i flere år.
Tolv kommuner måtte ut med mer enn 10 millioner i ekstrautgifter. Øverst på lista troner Oslo med en ekstraregning på nesten 100 millioner. Trondheim fikk ekstraregning på 30,7 millioner, Kristiansand på 24 millioner og Drammen 22 millioner.
– Kom uventet, vet ikke hvorfor
Rådmann Stein A. Ytterdahl i Trondheim kommune sier økningen kom overraskende.
Foto: Joar Elgåen / NRKRådmann Stein A. Ytterdahl i Trondheim sier at hoppet kom uventet, men at kommunen la merke til at utbetalingene økte betydelig utover i 2013.
– Økningen er et brudd med utviklingen de siste årene, men vi har ennå ingen detaljert analyse av hvorfor det skjedde, sier rådmannen til NRK.
Han peker at på Trondheim som en stor kommune klarte å finne dekningen for de store sosialhjelpsutgiftene andre steder på budsjettet.
– Men, når vi får en ekstrautgift på over 30 millioner kroner, så går det helt klart ut over kommunens tjenester på andre områder, sier han.
Et stort flertall av norske kommuner opplevde et tydelig hopp i sosialhjelpsutgiftene i fjor. Størst prosentvis økning var det i mindre kommuner, men summen ble naturlig nok størst i de store kommunen. I alt utbetalte kommunene over 5 milliarder kroner.
– Ingen god forklaring
Rådmann Thor Sommerseth i Kristiansand sier kommunen ikke vet hvorfor sosialutgiftene plutselig eksploderte.
Foto: Svein TybakkenRådmannen i Kristiansand, Thor Sommerseth hadde i fjor 32 prosent økning i sosialhjelpsutbetalingene, noe som ga kommunen en ekstraregning på 24 millioner.
– Vi har ingen god forklaring på hvorfor det ble slik, sier han til NRK.
Han peker på at lokalt går næringslivet for fullt, og det er ikke noen vesentlig endring i ledigheten, men likevel spratt utgiftene til sosialhjelp i været.
Kommunen løste det ved å omprioritere, dvs. flytte penger innen helse- og omsorgssektoren, men på en måte som ikke førte til at andre tjenester måtte nedlegges, sier han.
- Sjekk din kommune:
Skylder på de rødgrønne
Statssekretær Torkil Åmland (Frp) i Arbeids- og sosialdepartementet sier den store økningen i sosialhjelpsmottakere er uventet og beklagelig, men at ansvaret hviler på den forrige regjeringen.
Han sier at kommunene ikke kan vente noe ekstra hjelp fra staten for å dekke dette.
– Det er ikke lagt opp til noe ekstra tilskudd til kommunene for å håndtere årlige svingninger i antallet sosialhjelpsmottakere. Dette håndteres gjennom det årlige rammetilskuddet til kommunene, sier Åmland
Statssekretær Torkil Åmland mener utviklingen i retning av økte sosialhjelpskostnader er den forrige regjeringens skyld.
Foto: ArbeidsdepartementetÅmland mener at utgiftene til sosialhjelp vil synke med H/Frp-regjeringens modell:
Han viser forslag om aktiviseringsplikt som går ut på at Nav-kontorene skal stille vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad, med mindre tungtveiende hensyn taler mot det. Han sier høringsrunden skal sørge for at de økonomiske konsekvensene blir kartlagt.
– Det viktigste kommunene kan gjøre for å redusere kostnadene ved sosialhjelp, er å bidra i aktiviseringspolitikken slik at sosialhjelpsmottakere settes i stand til å forsørge seg selv, og dermed at færre trenger å motta sosialhjelp.
Åmland peker på at det finnes gode eksempler på hva kommunene selv kan gjøre for å få tallet på sosialhjelpsmottakere ned. Han peker på Fjell kommunes opplegg, som heter «Muligheten». Der har aktivisering og tett oppfølging bidratt til at 60 prosent av deltakerne siden 2012 har kommet i ordinært arbeid eller annen aktivitet.
– Det er gode resultater som kan inspirere flere, fremholder Åmland.
Han peker på at en medvirkende årsak til den store økningen i antall sosialklienter er at færre nå deltar i kvalifiseringsprogram i regi av Nav. Han sier at kommunene har et ansvar for å ta i bruke denne muligheten.
– Hva vil regjeringen gjøre for å snu utviklingen?
– Regjeringen er opptatt av å føre en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til høy sysselsetting og at det skapes nye arbeidsplasser. Videre er det viktig at sosialhjelpsmottakerne får en oppfølging som gjør at de kan ta del i arbeidsmarkedet.
