Statsbudsjettet: Siv Jensen gir store skattekutt til de rikeste

Det er ingen tvil om at vinnerne på skattekuttfronten i Siv og Ernas ferske budsjett er de med høyest inntekt: Ifølge forslaget til statsbudsjett for neste år skal personer med en inntekt på under 150.000 få et skattekutt på 500 kroner, mens de som tjener over to millioner får 38.400 kroner mindre i skatt.

For personer med en inntekt mellom 350.000 og 400.000 kroner, blir det gjennomsnittlig skattekuttet på 900 kroner.

I gjennomsnitt, når alle inntektsklassene er regnet med, får nordmenn et skattekutt på 1600 kroner hver.

• Lurer du på noe om budsjettet? Sjefsøkonom Terje Strøm svarer direkte
• Les også: NRK-lisensen fryses

– Gjenspeiler at vi har en ny regjering

Finansminister Siv Jensen sier selv at forslaget til statsbudsjett har et klart stempel fra Høyre og Frp.

– Det gjenspeiler at vi har en ny regjering med nye politiske prioriteringer, sier Jensen.

De viktigste skatte- og avgiftslettene i statsbudsjettet for 2015 er reduksjon i formuesskatten.

– Regjeringen mener at formuesskatten er for høy. Dagens formuesskatt gjør det mindre lønnsomt å spare og er uheldig for det private, norske eierskap, sier Siv Jensen og vil ta grep.

Reduksjonen i formuesskatten alene står, ifølge budsjettet, for halvparten av skattelettelsene, som anslås til å være i underkant av 8,3 milliarder kroner.

Også pensjonistene får skattekutt neste år, og også her er det dem med den aller største inntekten som får klart mest.

Alderspensjonister som tjener mellom 1 og 2 millioner kroner brutto, får et gjennomsnittlig skattelette på nærmere 11.000 kroner. Lettelsen kommer hovedsaklig som følge av kutt i formueskatten.

• Les også: SV: – Målrettet angrep på fattige

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Mørke skyer

I forslaget til statsbudsjett for neste år, brukes for første gang over 150 milliarder oljekroner.

Regjeringen bruker til sammen 164 milliarder oljekroner, noe som tilsvarer 3 prosent av Oljefondets verdi og er 17,3 milliarder kroner mer enn oljepengebruken i år.

Likevel advarer finansministeren mot å tro at den økonomiske himmelen er helt skyfri.

Hun mener både utviklingen i Midtøsten og Syria, aldringen i befolkningen og reduksjon i oljesektoren er mørke skyer som truer.

– Etter hvert vil mange bedrifter som levererer til oljesektoren, måtte finne nye markeder. Norsk økonomi må være best mulig forberedt på lavere virksomhet i oljesektoren. Vi vil derfor gi vekstfremmende skatteletter som skal gjøre det lønnsomt å jobbe og investere, sier Jensen.

Klima- og miljødepartementet får størst kutt

Mens finansministeren er svært fornøyd med innretningen på statsbudsjettet, er det grunn til å tro at hun vil møte stor motstand hos samarbeidspartiene på flere områder.

Klima- og miljødepartementet har det største kuttet av alle departementene på 2,1 prosent. Klima er Venstres hjertesak, og etter det NRK forstår, er de svært skuffet over budsjettforslaget.

Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag ikke å ta imot flere kvoteflyktninger fra Syria enn det Norge gjorde i fjor.

Både KrF og Venstre har tidligere krevd at Norge skal øke antall kvoteflyktninger, men slik blir det altså ikke, ifølge regjeringen.

Andre nøkkeltall:

Innslagspunktet for toppskatt økes med 7500 kroner og skatteklasse 2 fjernes for ektepar den den ene forsørger den andre.

Den rødgrønne regjeringen forsøkte seg på det samme, men ble stoppet da de borgerlige til makten.

Høyre/Frp-regjeringens første egne statsbudsjett er på til sammen 1199,2 milliarder kroner.

Inntektssiden er på 1 328,9 milliarder.

Det betyr at inntektene øker med 2,8 prosent fra fjorårets budsjett. Utgiftene øker med 7,4 prosent.

Avgiftspolitikken

Regjeringen foreslår også flere endringer i avgifter og fradrag, blant annet:

• Allminnelig grense for registrering i merverdiavgiftsregisteret økes fra 50. 000 til 150.000 kroner.
• Personbiler som brukes til leasing- og utleievirksomhet får fradragsført hele merverdiavgiften på kjøretøyet dersom den leies ut i tre år eller mer.
• Den nedre grensen for å betale trygdeavgift økes til 49 650 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner.
• Satsene for skattefri kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på arbeidsreiser økes til 4,10 kroner per kilometer for reiser inntil 10 000 kilometer, og 3,45 kroner per kilometer på reiser utover 10 000 kilometer.