Mange tusen med hepatitt oppdages ikke

På Ressurssenter for migrasjonshelse ved Aker sykehus i Oslo, kommer nyankomne innvandrere til helsesjekk. Her får de også tilbud om å teste seg for hepatitt B og C, en sykdom mange har dårlig kjennskap til fra før, forteller lege ved senteret, Ingvild Graaas.

– Særlig gjelder dette grupper hvor forekomsten av hepatitt B er høy. Utfordringen med det er at som bærer av hepatitt B, har man som oftest ingen symptomer. Mange blir derfor overrasket når jeg forteller dem at de har hepatitt, sier Gravaas.

Innvandrere risikogruppe

Etter anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO) utarbeider Norge nå en nasjonal strategi i arbeidet mot hepatitt, der det blant annet legges vekt på å oppdage kroniske bærere av smitten.

Folkehelseinstituttet anslår at mellom 20.000 og 30.000 mennesker her i landet kan være bærere av hepatitt B, mange uten å vite det. Innvandrere utgjør den største risikogruppen, fordi mange kommer fra land der smitten er mer utbredt.

Disse kan smitte andre dersom de ikke oppdages, sier fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, Hanne Nøkleby, som også har ledet arbeidsgruppen som har laget utkastet til strategi.

– Det er jo ett av de punktene vi tar opp i hepatitt-strategien, at vi må prøve å nå ut til flere, det handler om informasjonsmateriell av forskjellig slag, men noe av det viktigste er å gå igjennom helsevesenet, slik at de legene og helsestasjonene de kommer til, vet om dette her.

• Les også: – Bedre forberedt denne gangen

Foreslår vaksine

Faggruppen foreslår i utkastet også å innføre vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet, for å hindre nye tilfeller. I utkastet står det også at alle med kronisk hepatitt B-infeksjon bør vurderes for behandling.

På Ressurssenteret for migrasjonshelse testet de til sammen 539 personer for hepatitt i fjor. De som får påvist sykdommen, sendes videre i behandlingsapparatet, men mange oppdages altså ikke.

• Les også: Regjeringen sier nei til allmenn hepatittvaksine

Viktig å oppdage tidlig

Hepatitt B er en leverbetennelse som smitter gjennom blod, for eksempel fra mor til barn i forbindelse med fødsel, og gjennom seksuell omgang. Den som er smittet opplever få eller ingen symptomer før alvorlig sykdom som leverkreft eller skrumplever er utviklet.

Derfor er det svært viktig å nå ut til folk i risikogruppen med informasjon, sier prosjektleder ved Nasjonal kompetanseenhet for migrasjonshelse, NAKMI, Ragnhild Storstein Spilker.

– Vi vet ikke hva slags kunnskap som finnes blant innvandrergrupper om hepatitt B. Men fra internasjonal forskning, så er det grunn til å tro at mange har ganske store kunnskapshull, sier Spilker.