Hemmelige møter for å få Krekar ut av Norge

– Den som ønsker å reise tilbake sterkest av alle parter i denne saken, er mulla Krekar selv.

Advokat Brynjar Meling er helt klar på at Najumuddin Faraj Ahmad, som er mullaens egentlige navn, har ett ønske for fremtiden; å kunne returnere til de kurdiske områdene i Nord-Irak for å gå inn i politikken.

• Les også: Krekar: En skam for Norge om jeg må i fengsel igjen
• Les også: Politiet: – Det blir bare grovere og grovere
• Les også: Krekar varetektsfengsla i fire veker

Han ønsker mulighet til å kunne stille til valg og på den måten få innflytelse i de kurdiske områdene i Nord-Irak.

Mullaen har også vært åpen på at han har en lavere terskel for å godta retur enn det norske myndigheter legger til grunn.

Dette har mulla Krekar forsøkt å kommunisere både til forrige og nåværende regjering. Likevel, og til tross for tverrpolitisk enighet om at mullaen skal ut av landet, har ikke norske myndigheter klart å få til en slik avtale.

Sandberg satte stopper for forhandlinger med Anundsen

Ifølge mulla Krekar og hans advokat skal det ha foregått forhandlinger fra mullaens side for å få nødvendige forsikringer rundt sikkerheten dersom han returnerer.

Disse forsikringene skal ha kommet fra det Kurdiske demokratiske parti (KDP) som styrer områdene rundt Erbil i de kurdiske områdene i Nord-Irak. Dette er ett av to store politiske partier i disse områdene. Det andre store partiet, Kurdistans patriotiske union (PUK), ønsker å straffe mulla Krekar.

Etter det NRK kjenner til skulle forutsetningen for garantiene være at norske myndigheter var part i avtalen.

Det er imidlertid en internasjonal politisk nøtt som norske myndigheter ikke har klart å knekke. Norge som stat må nemlig forholde seg til staten Irak, ikke selvstyremyndighetene. Og der får de ikke de nødvendige garantiene.

Irakernes holdning er at mulla Krekar er et kurdisk anliggende, og de vil ikke gi tilstrekkelige garantier til norske myndigheter.

Meling har forsøkt å ta kontakt med nåværende regjering for å videreføre forhandlingene om en frivillig retur, men det har strandet i Stortinget.

I en e-post til NRK skriver nestleder Per Sandberg i Frp:

«Det er riktig at Meling tok kontakt, og ville sette opp møte mellom Anundsen og Meling. Men det ble ikke aktuelt. Jeg tok ikke dette videre til Anundsen.

Jeg vurderte et møte i Stortinget, og orienterte våre folk i Stortinget. Men det vil uansett være sentralmyndighetene i Bagdad som skal ha siste ord.

Per»

De rødgrønne mislyktes med utsendelsesplanene

Norske myndigheter har jobbet aktivt for å sende mulla Krekar ut av landet siden 2007. Den rødgrønne regjeringen forsøkte blant annet å få til en løsning med frivillig retur til de kurdiske områdene i Nord-Irak.

Da var Jonas Gahr Støre (Ap) utenriksminister.

– Vi fikk en henvendelse fra en som fremstilte seg som en representant for Krekar. Vedkommende skulle sondere muligheten for å legge til rette for en retur hvis han skulle velge å reise tilbake, sier Støre til NRK.

Det førte til at norske myndigheter opprettet kontakt med irakiske myndigheter for å se om man kunne finne en løsning.

Én av mulighetene som ble lagt på bordet var ovennevnte løsning; mulla Krekar skulle sendes til Erbil i de kurdiske områdene i Nord-Irak fremfor til Bagdad.

Den rødgrønne regjeringen klarte imidlertid aldri å få til en løsning.

– Hvorfor inngikk dere ikke avtale med de kurdiske selvstyremyndighetene?

– Jeg så aldri en slik avtale, men det ble antydet av slektninger av Krekar om at dette kunne man ordne. Norske myndigheter må forholde seg til Irak, staten, selv om dette er grupperinger som er viktige i sammenhengen. Men uten å få med myndighetene som teller er det vanskelig både for tidligere og nåværende regjering å inngå en slik avtale, sier Støre.

Han synes fortsatt at det er et kjempeparadoks at Norge ikke kan sende mulla Krekar ut av landet til tross for at det norske samfunnet har definert ham som en trussel mot rikets sikkerhet.

Egen arbeidsgruppe for å få ut mulla Krekar

Det ble blant annet opprettet en egen arbeidsgruppe med medlemmer fra både utenriksdepartementet og justisdepartementet for å løse floken.

I tillegg foregikk det møtevirksomhet mellom medlemmer av regjeringen og irakske myndigheter i Oslo.

Etter valgnederlaget høsten 2013 ga daværende statssekretær i justisdepartementet Kjetil Lønseth (Ap) følgende råd i Aftenposten:

– Jeg håper den nye regjeringen opprettholder det politiske trykket og raskt oppretter kontakt med irakske myndigheter i dette spørsmålet.

Det rådet har sittende regjering tatt på alvor.

Så sent som i august i 2014 tok utenriksminister Børge Brende (H) opp mulla Krekar med irakiske myndigheter under sitt besøk i Bagdad.

– Jeg følte at jeg ble lyttet til med interesse da jeg tok opp Krekar-saken med dem. Det kom frem at Krekar blir sett på som en person som utgjør et trussel i en region som strir med store problemer. Men jeg gjorde det helt klart at en utlevering av mulla Krekar fra Norge må følge de reglene som Norge er bundet av. Vi utleverer ikke menneske som står i fare for å få dødsstraff, sa Brende til VG den gangen.

Samtidig har statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i justisdepartementet nettopp returnert fra møte med irakiske myndigheter. Også på disse møtene var mulla Krekar blant temaene som ble diskutert.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier til NRK at han ikke ønsker å kommentere saken.