Hopp til innhold

Helsesøster: – Mange jeg ikke rekker å hjelpe

Bare i barneskolen må antall helsesøstre mer enn dobles for å oppfylle anbefalingene fra Helsedirektoratet. Helsesøster Ann Karin Swang rekker ikke følge opp alle barna hun kan hjelpe.

For få helsesøstre på norske skoler ifølge en ny undersøkelse

FOR FÅ: Tredjeklassingene Mira og Emilie er på besøk hos helsesøster Ann Karin Swang.

Emilie og Mira

- HJELPER BARNA: Emilie og Mira snakker om det å ha helsesøster på skolen.

Foto: NRK

– Hvis vi ikke hadde hatt helsesøster, kan det hende at barn har det vondt hele tiden, sier Mira og Emilie, som går i tredjeklasse på Ullerål skole i Hønefoss.

Men på Ullerål skole, som på mange andre skoler i landet, er helsesøster til stede kun få timer i uka.

En ny undersøkelse publisert i fagbladet Sykepleien viser at antallet helsesøstre må økes med 125 prosent i barneskolen for å nå normtallet til Helsedirektoratet. For ungdomsskolen og videregående er tallene henholdsvis 34,4 og 21,1 prosent.

Ann Karin Swang

- HOLDER IKKE: Ann Karin Swang mener hun jobber for lite til å kunne følge opp alle barna hun ønsker.

Foto: NRK

Helsesøster Swang er på Ullerål skole én dag i uka.

– Å være helsesøster er verdens fineste jobb, men jeg blir frustrert når det er så mange barn og familier jeg kunne hjulpet hvis jeg var mer til stede.

– Hva kan bli konsekvensen av det?

– Barna som trenger det lille ekstra, enten de er født med en sårbarhet eller lever i miljøer med sårbarhet, fanger vi kanskje ikke opp, forteller Swang.

– Skadene kan bli store

Anne Lindboe

VIL HA BEDRING: Anne Lindboe vil ørenerke pengene til skolehelsetjenesten.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Tallene i undersøkelsen får barneombud Anne Lindboe til å reagere.

– Det betyr at vi har en uforsvarlig skolehelsetjeneste, noe jeg har sagt tydelig ifra om mange ganger. Dette er barnas eget lavterskeltilbud, forteller Lindboe.

– Hvis de møter en stengt dør kan det gå lang tid til de får hjelp

Barneombudet mener nå at pengene til skolehelsetjenesten må øremerkes, så de ikke blir brukt på andre områder i kommunene.

– Stortinget gir flere hundre millioner i året til skolehelsetjenesten, men flere kommuner bruker pengene på andre ting. Det er uklokt og uforsvarlig, mener Lindboe.

Mener det går i riktig retning

Lisbeth Normann

SER BEDRING: Lisbeth Normann mener skolehelsetjenesten er på rett vei.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Noen lovnader om øremerking kommer ikke med det første, men statssekretær Lisbeth Normann, forsikrer at Helse- og omsorgsdepartementet følger nøye med på at pengene brukes.

– Vi har gitt 665 millioner kroner over tre år, med tydelige føringer på at de skal brukes på barn og unges helse. Vi har et kontinuerlig blikk på det, sier Normann.

Hun presiserer at statistikkgrunnlaget for antallet helsesøstre ikke er godt nok og at de har bedt helsedirektoratet og statistisk sentralbyrå se nærmere på det.

I dag er det kun tall på hvor mange helsesøstre som jobber i kommunene, men ingen egne tall på hvor mange av dem som jobber i skolene.

– I denne undersøkelsen har halvparten av kommunene svart. I juni får vi offisielle tall. Det går i riktig retning.

Ringerike kommune, som har ansvar for Ullerål skole, vurderer et forslag fra formannskapet om en styrking av skolehelsetjenesten.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger