Heggelund (H) vil gi Nav mer makt

– Jeg kaller det den siste rest av planøkonomi i Norge.

Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsmann snakker om tiltakssystemet. Gjennom alt fra utdanning på bachelornivå til kokkekurs og keramikk bruke Nav store summer på hjelpe folk inn i arbeidslivet.

Over 8,5 milliarder kroner av årets statsbudsjett går til arbeidsmarkedstiltak.

Men ifølge Heggelund spenner det samme budsjettet bein på den fleksibiliteten han mener saksbehandlerne i Nav er avhengige av for å oppnå best resultater. Han er kritisk til at Nav må levere et bestemt antall tiltaksplasser innenfor en viss sum.

– Problemet med det systemet vi har i dag er at enkelte opplever å bli satt på feil tiltak, tiltak som ikke har noen effekt i deres situasjon, fordi det ikke er ledige plasser på det tiltaket de egentlig trenger, sier han.

Mistet troen på seg selv

32 år gamle Einar Belck-Olsen vet hvordan det er å bli plassert på tiltak som oppleves som meningsløse.

På midten av 2000-tallet, da arbeidsdelen av Nav fortsatt het Aetat, startet han sin «tiltakskarriere». Belck-Olsen ble sendt på arbeidstiltak på alt fra sykehjem til møbelverksted.

– Det var om å gjøre å få meg fortest mulig ut i et eller annet, uten å nødvendigvis ta en prosess på om det var det jeg ville eller trengte, sier han.

Det eneste han følte at han satt igjen med var rapporter som listet opp alt han ikke kunne. Belck-Olsen, som har ADHD, mistet fullstendig selvtilliten og tenkte «greit, da får jeg bli uføretrygdet, da».

Slik gikk det heldigvis ikke. Med god hjelp fra Fontenehuset i Oslo, et arbeidsfellesskap for mennesker som har en psykisk sykdom, fikk han gradvis tilbake troen på at han kunne fullføre drømmen om å studere.

Til våren skal han levere bacheloroppgaven i anvendt datateknologi.

– Han var på vei til uføretrygd. Så fikk han støtte og ble sett. Han begynte å studere, og så kom A-ene rekende på ei fjøl, sier daglig leder ved Fontenehus Norge, Svein Jacobsen.

Ifølge han har mange av medlemmene av arbeidsfellesskapet vært innom det han kaller «tullete tiltak».

– Veldig mange ganger så blir du henvist til tiltak bare fordi at Nav-veilederen skal ha gjort noe for deg. Og du kommer på tiltak som er helt irrelevant for deg og din rehabilitering. Andre venter i månedsvis, sier Jacobsen.

Liten fleksibilitet rammer treffsikkerheten

Kjell Hugvik, fungerende tjenestedirektør i Nav, kjenner ikke til historien til Einar Belck-Olsen eller eksemplene Jacobsen sikter til.

Ifølge han jobber de ansatte i Nav målbevisst for å lage «tiltak fra verktøykassa, som er tilpasset brukeren».

Samtidig bekrefter han at dagens regler i enkelte tilfeller kan gjøre det vanskeligere å skreddersy gode løsninger. I stedet for å tilpasse tiltaket til brukeren, må brukeren tilpasse seg tiltaket.

– Det kan være situasjoner der tiltaket blir for dyrt eller at man har brukt opp tiltaksmidlene innenfor den kategorien, slik at man ikke får den treffsikkerheten som man skal ha, sier Hugvik.

– Så en saksbehandler kan vite at tiltak A er rett, men ender likevel med å sende brukeren på tiltak B?

– Man prøver selvsagt å unngå det. Det primære målet er å få personen på rett tiltak. Men vi har opplevd at for dårlig fleksibilitet har gjort at vi ikke kunne gi de tilbudene vi mener brukeren trenger, sier direktøren.

Mer makt til Nav

For å bøte på dette foreslår Heggelund, som leder Høyres arbeid med å utvikle ny sosialpolitikk, at politikerne ikke lenger skal detaljstyre like mye.

– I dag så sier vi til Nav at de skal levere så og så mange tiltaksplasser i løpet av et år, og det sier vi uten at vi vet hvor mange tiltaksplasser de trenger. Derfor er det mye bedre om Nav kan styre på budsjett, og så er det de faglige vurderingene i Nav som avgjør hvor mange tiltaksplasser det blir i løpet av det året for de pengene, sier han.

– Hvorfor har ikke Høyre gjort noe med dette før?

– Vi har jo allerede begynt å forenkle tiltakssystemet. Vi mener at vi må fortsette det arbeidet, derfor kommer vi med forslag til hvordan vi kan gjøre det framover, sier Heggelund.