Riksrevisjonen kom onsdag med knusende kritikk av kvaliteten på innsatsen på de mange Nav-kontorene og av Nav-reformen som den mener at ført til at færre kommer i arbeid.
«Nav bruker lengre tid på å få folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i arbeid, og stadig færre av dem kommer tilbake til arbeidslivet,» konkluderte Riksrevisjonen etter å ha gått gjennom en rekke enkeltsaker fra perioden 2008–2013.
– Skjevt utvalg
– Utvalget av saker som Riksrevisjonen har gjort, er ikke representativt, sier tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud. Han betviler ikke Riksrevisjonens tall, men sier at totaltallene fra de siste årene viser en lysere side av reformen.
Han peker på at det nå er færre av dem som har fått arbeidsavklaringspenger som går over på uføretrygd, enn det var blant dem som kom inn i systemet før reformen, som et eksempel.
– Av dem som var i systemet før 2010, var det 40 prosent som endte på uføretrygd. Blant de nye brukerne som kom inn etter mars 2010, har bare 19 prosent endt opp som uføre fram til og med 2013, sier han.
Navs egne tall
Overgang til arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne. Status 'i arbeid/ytelser' 6 måneder etter avgang fra AAP (arbeidsavklaringspenger). Tallene gjelder gjennomsnitt for perioden fra mars 2010 til juni 2013. «Nye» og konverterte (inn fra gammelt system).
Foto: Grafikk: NavNavs egne tall viser at det er høyere overgang til arbeid, og lavere overgang til uførepensjon for dem som har kommet på arbeidsavklaringspenger etter 2010 – i motsetning til de som ble konvertert inn på ordningen fra de tre tidligere ordningene attføring, rehabilitering og tidsbegrenset uføre.
Gudbjørgsrud understreker at disse tallene gjelder hele gruppen og er derfor representative, mens Riksrevisjonens har undersøkt et utvalg.
Også andre tall er positive, sier han:
– Nasjonale tall fra Nav viser at av dem som gikk på arbeidsavklaringspenger fra 2010 og til 2013, kom 48 prosent i arbeid. Fra de gamle ytelsene klarte 37 prosent å få jobb, sier Gudbjørgsrud.
En tung jobb
– Men gruppen er meget sammensatt, og det er krevende å få dem tilbake i jobb, sier han.
Han peker på at mange ikke har fullført videregående utdanning, og de mangler i mange tilfeller de kvalifikasjoner som arbeidslivet etterspør. I tillegg har mange i denne gruppen helsemessige utfordringer, blant annet psykisk sykdom, påpeker han.
– Vi ser at det er stadig færre jobber for folk uten utdanning, noe som betyr at det blir vanskeligere å få denne gruppen ut i jobb, sier Gudbjørgsrud.
Riksrevisjonen rettet også knusende kritikk mot Nav for å ha mangelfull kvalitetssikring og dårlig ledelse.
Bedre opplæring for Nav-ansatte
Gudbjørgsrud er enig i kritikken fra Riksrevisjonen mot kvaliteten på Nav-oppfølgingen:
– Vi er enig i at det har vært svak kvalitet på en del av det arbeidet vi har gjort, og har gjort endringer for å bøte på det gjennom en lang rekke tiltak for å øke både kvalitet, saksbehandlingstid og oppfølging.
Han nevner disse tiltakene som allerede er iverksatt:
- En tydelig standard for oppfølging av brukerne
- Bedre kunnskap om arbeidsmarkedet
- Opplæring i veiledning/samtale med brukerne
- Intro-program for nyansatte (kommer i år)
– Vi har fra 2013 innført en tydeligere «oppskrift» for oppfølging av brukerne, som skal sikre tettere oppfølging, mer forutsigbarhet og høyere kvalitet. I tillegg har vi laget et introduksjonsprogram for alle nyansatte som skal sikre at de behandler sakene likere og i tråd med vedtatte standarder, sier tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud.
