Gunnar Sønsteby er død

Sønsteby døde torsdag på et sykehjem i Oslo.

Sønsteby var en av de mest kjente og markante motstandsmennene fra 2. verdenskrig.

Da Hitler-Tyskland inntok Norge 9. april 1940, sto den unge Gunnar Sønsteby på 22 år fra Rjukan på fortauet langs Karl Johan i Oslo. Han bestemte seg umiddelbart for å gå aktivt inn i motstandskampen.

– Jeg hadde lyst til å ta igjen, har Gunnar Sønsteby sagt om hva han tenkte den aprildagen i 1940.

– Det var et angrep på demokratiet fra en fremmed nasjon. Særlig når vi visste at dette var et forferdelig nazi-herredømme, var det vanskelig å tro. Vi fattet ikke at tyskerne gikk frem på den måten.

Se: «Ansikt til ansikt» med Gunnar Sønsteby

Sønsteby, som hadde fått vite at han var uegnet for militærtjeneste og ikke kom inn på Befalskolen, gikk inn i motstandskampen med en gang og ble en av de ledende i kampen mot tyskerne.

• Hør: Motstandsmannen Gunnar Sønsteby forteller om et innholdsrikt liv. (Sendt 1. juni 2008)

Ledet sabotasjeaksjoner

Sønsteby ledet den berømte «Oslogjengen» og drev med det meste innen motstandsarbeid: sabotasje, etterretning, kurérvirksomhet og illegal presse.

• Hør: Gunnar Sønsteby på biltur gjennom Oslos gater da han var 87 år

Høsten 1942 sto Sønsteby bak aksjonen der stålplatene som trykket opp norske pengesedler, ble smuglet ut av Norges Bank, via Stockholm og over til regjeringen i London. Han unngikk så vidt arrestasjon, og kom til Storbritannia, der han ble innlemmet i Kompani Linge i 1943.

Han ledet og deltok i også en rekke andre sabotasjeaksjoner i Norge. Noen av dem var:

• Da tyskerne forberedte å skrive ut nordmenn til tysk militærtjeneste, ble arbeidskontoret i Akersgata sprengt.
• Sprengning av Sporveishallen på Bjølsen, der tyske flymotorer og flydeler ble lagret.
• Aksjoner mot Kongsberg Våpenfabrikk.
• Sammen med Sivorg, Hjemmefrontens sivile organiserte del, kapret han en last med 75.000 rasjoneringskort i Oslo.
• Sprengningen av oljelageret til Vakuum Pil Co på Sørenga i oktober 1944
• Sprengningen av Statsbanenes administrasjonsbygg i mars 1945
• Sønsteby spilte en sentral rolle i sikringen av arkivene i Politidepartementet og Justisdepartementet i mai 1945.

Se: «Rapport fra nr. 24» episode 1 | Episode 2 | Episode 3

– Jeg trivdes som faen

Aksjonene under 2. verdenskrig kostet nøye planlegging. Det minste feiltrinn kunne være fatalt. Men med et stort mot og evnen til å ta raske beslutninger og vite når det var fare på ferde, gjennomførte Sønsteby de farlige operasjonene.

– Jeg trivdes som faen. Man måtte tenke og være på alerten hele tiden, har han sagt til Nettavisen.

Dessuten hadde Sønsteby et anonymt utseende, noe som skulle komme godt med.

– Jeg var middels og gjennomsnittlig i alt. Middels artium, gjennomsnittlig høyde og utseende. Jeg utmerket meg ikke på noen som helst måte.

Slik har mannen som av britisk etterretning er kalt Norges mest intelligente, effektive og aktive agent, beskrevet seg selv.

– Men nettopp derfor var det så vanskelig for Gestapo å få fatt i meg.

Var blant Gestapos mest ettersøkte

For under krigen lekte han katt og mus med den tyske okkupasjonsmakten med sine rundt 30 ulike identiteter. «Nr. 24», «Erling Fjeld» og «Kjakan», som kom av dekknavnet «Umulius Kjakabråten», som han kalte seg overfor Oslogjengen, var bare noen av navnene.

Sønsteby var øverst på lista over Gestapos mest ettersøkte i Norge, og det var utlovet en dusør på 200.000 kroner for ham. Selv gikk han med håndgranater på seg til en hver tid de siste seks månedene av krigen, fast bestemt på å ta livet av seg hvis han ble tatt, men tyskerne fikk aldri fatt i ham.

– Jeg var aldri redd. Jeg følte heller ikke at jeg var tøff, men trodde vel ikke at jeg ville overleve. I årene etter krigen har jeg heller aldri hatt noen ettervirkninger av det jeg var med på, han han fortalt til NRK.

Etter den tyske kapitulasjonen fikk Gunnar Sønsteby og hans gode venn Max Manus oppdraget med å føre kong Haakon og den øvrige kongefamilien sikkert på triumfferden gjennom Oslo til slottet.

Norges høyest dekorerte

I mange år, helt frem til det siste, var Sønsteby hver uke på Hjemmefrontmuseet på Akershus festning i Oslo, der han som sentralt tidsvitne har vist og fortalt, og han har holdt rundt 2000 foredrag.

Han har engasjert seg i norsk forsvars- og utenrikspolitikk, og ga blant annet sin støtte til det norske engasjementet i Afghanistan.

I 2006 utnevnte kongen Sønsteby til Kommandør av St. Olavs Orden for hans arbeid med formidling av krigshistorien.

– Det er veldig mange som ikke ble dekorert, dekorasjoner er jo alltid noe urettferdig, men det er jo greit at jeg blir husket, sa en beskjeden Sønsteby da.

Gunnar Sønsteby hadde også, som eneste nordmann, Krigskorset med tre sverd og var dermed Norges høyest dekorerte person.

Ved Sønstebys død er en av de ledende fra motstandskampen, og den mest dekorerte nordmann, gått bort.