I går ble det klart at EU-domstolen i Luxembourg erklærer det omstridte datalagringsdirektivet for ugyldig og mener det bryter med EU-borgernes grunnleggende rettigheter.
For tre år siden sørget Høyre og Arbeiderpartiet for at direktivet ble vedtatt i Norge, men dommen fra EU gir motstanderne blod på tann.
I dag krevde opposisjonen svar fra statsminister Erna Solberg (H) i spørretimen på Stortinget. De ville vite om Høyre/Frp-regjeringen vil stoppe arbeidet med å innføre datalagringsdirektivet i Norge.
– Vi skal vurdere om vi skal gjøre endringer, og vil komme tilbake til Stortinget for å diskutere dette. Men dommen kom i går, og nå må vi få litt tid til å gå gjennom den, sier Solberg.
SV: – Skuffende svar
Det svaret falt ikke i god jord i stortingssalen.
– Dette var et veldig skuffende og overraskende svar fra statsministeren. I går kom det en dramatisk dom fra EU, og da er det veldig spesielt at regjeringen ikke sier at de vil stoppe opp denne prosessen og ta en grundig debatt, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Det er tidligere bestemt at direktivet ikke skal implementeres før 1. juli 2015, nettopp for å avvente beslutningen fra EU-domstolen.
Nå som dommen foreligger, mener Senterpartiets Geir Pollestad at den fristen bør droppes.
– Kan vi sette en strek over den datoen for implementeringen av direktivet, spurte han fra talerstolen.
Også her ba Solberg om mer tid før hun kunne svare «ja» eller «nei».
– Dommen ble offentliggjort i går. Vi trenger tid til å gå gjennom konsekvensene av det.
– Kan ikke innføre et direktiv som er ugyldig
Ifølge Venstres Iselin Nybø gir svarene fra Solberg inntrykk av at «direktivet skal innføres uansett». Men den tolkningen avviser statsministeren.
– Jeg har ikke sagt at direktivet skal gjennomføres uansett. Spørsmålet er hva slags nasjonal lovgivning vi skal ha for å sikre lagring av viktige data, samtidig som vi tar vare på personvernet, sier Solberg.
– Det blir ikke sånn at vi skal implementere et direktiv som ikke lenger eksisterer. For nå eksisterer ikke lenger dette direktivet, det er ikke lenger gyldig, fortsetter hun.
Direktivet som nå er kjent ugyldig ble vedtatt i EU i 2006 etter terrorangrepene i New York, Madrid og London. Målet var å gi politiet bedre verktøy til å overvåke og bruke lagret datatrafikk i kampen mot terror.
EU-direktivet førte til en opphetet debatt om personvern. De fleste partiene på Stortinget stemte mot, men en avtale mellom Høyre og Arbeiderpartiet sørget i 2011 for flertall for en norsk implementering av regelverket.
Saken var svært omstridt også internt i Høyre, men etter flere runder gikk flertallet til slutt med på direktivet så lenge lagringstiden ble kortere og kontrollen bedre.
Avtalen mellom Høyre og Ap pålegger teleselskaper lagring av såkalte trafikkdata i seks måneder (les mer i faktaboksen).
Solberg understreker at Norge har lagt seg på en langt strengere linje enn EU i personvernsspørsmål. Ifølge statsministeren kan det hende at det regelverket Norge har valgt ikke rammes av dommen fra EU.
– Spørsmålet nå er hva slags nasjonal lovgiving vi skal ha fremover. Vi kommer til å vurdere fremover om denne dommen vil få konsekvenser for de reguleringene som Stortinget allerede har vedtatt, eller om vi kan få beholde alt, sier Solberg.
Sår tvil om avtalen mellom Ap og Høyre
Men i spørretimen tok representanter fra SV, Sp og Venstre til orde for at arbeidet med å utarbeide det norske lovverket bør starte på nytt.
Geir Pollestad (Sp) stilte spørsmål ved om avtalen mellom Høyre og Ap fortsatt gjelder, nå som direktivet avtalen bygger på er kjent ugyldig.
– Det er partene som har inngått avtalen som kan avgjøre om avtalen fortsatt gjelder, svarte Solberg.
På spørsmål om hun var villig til å legge den gamle avtalen til side og starte hele arbeidet på nytt, svarte Solberg at de vil komme tilbake til Stortinget med en klargjøring.
– Jeg synes avtalen vi gjorde var god. Den avveide hensyn til personvern og sikring av data på en god måte, men enkeltelementer skal vi se på.
Hun viste til at det i 2011 var bred enighet på Stortinget om at politiets muligheter til å lagre og overvåke kriminelles datatrafikk må styrkes. Hun advarer mot å ha et «lovtomt rom» på dette feltet.
– Det er behov for virkemidler som gir politiet effektive verktøy i kampen mot terror, drap og ikke minst overgrep mot barn. Der vet vi at tilgangen på ip-adresser er viktig, sier Solberg.
