Høsten 2014 varslet flere utlendinger med lovlig opphold i Norge søksmål mot Utlendingsnemnda fordi de ikke får identitetsdokumenter av norske myndigheter.
Mandag starter rettssaken der sju personer krever ID-papirer.
Myndighetene mener det er tvil rundt deres identitet, og vil derfor ikke utstede ID, noe saksøkerne mener er brudd på flyktningkonvensjonen.
En av dem, 43 år gamle Caleb Eyasu Aron fra Eritrea, fikk opphold i Norge for fire år siden. Han er eneforsørger for to barn, og forteller at livet som identitetsløs er svært vanskelig.
– Jeg kan ikke jobbe. Jeg kan ikke få førerkort. Og jeg kan ikke reise til andre land, sier Aron.
Uten ID mister han muligheten til å jobbe i yrker hvor dette kreves, og han kan ikke ta førerkort eller reise utenfor Norges grenser. Han kan heller ikke opprette en konto og få bankkort.
Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) mener det er brudd på flyktningkonvensjonen å nekte Aron og de andre ID.
Foto: Lars Sætren / NRK181 konvensjonsflyktninger uten ID
Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet er det 181 konvensjonsflyktninger i Norge som ikke får ID-dokumenter fordi norske myndigheter mener det er tvil rundt deres identitet.
– Dette er brudd på flyktningkonvensjonen, mener Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).
Han mener flyktningkonvensjonen er veldig klar på at flyktninger har rett på ID-kort, også omtalt som reisebevis.
– Eneste unntaket er tvingende hensyn til nasjonal sikkerhet og offentlig orden. Jeg kan ikke se hvilke slike hensyn som gjør seg gjeldende for Caleb og de andre saksøkerne, sier han.
De syv saksøkerne kommer fra Eritrea, Somalia, Irak og Uganda.
Blant dem er det også to barn, født i Norge.
Den ene er 1 og et halvt år, den andre 6 år. Begge har arvet mødrenes identitetstvil. Hansen mener myndighetene tolker regleverket urimelig strengt.
– Man må stikke fingeren i jorda og innse at hvis noen får opphold her så må de ha ID-papirer. Vi har prøvd å undersøke hva som er praksis i andre land Norge liker å sammenligne seg med, og vi har ikke klart å finne noen andre land med samme praksis som Norge i denne saken, sier Hansen.
UNE uenig i kritikken
– Det UNE har bygget avgjørelsen på er at de ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort den identiteten de nå sier at de har, sier ledende advokat hos Regjeringsadvokaten, Christian Reusch, som fører saken på vegne av Utlendingsnemnda (UNE).
Han er uenig i at UNE bryter flyktningkonvensjonen.
– Forholdet til flyktningkonvensjonen ble vurdert da vi fikk utlendingsloven, og UNE har basert seg på at den loven og den forskriften vi har om dette, er forening med flyktningkonvensjonens krav, sier Reusch.
Dom i saken er ventet innen to uker.
