Frykter sovende Syria-celler i Norge

Selv om de norske myndighetene på torsdag senket trusselnivået etter en uke med terrorfare og bevæpnet politi i gatene, gir den langsiktige utviklingen grunn til bekymring.

Hjemvendte jihadister fra Syria utgjør en konstant trussel, mener sjef for den norske etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen.

– Den islamske staten (IS, tidligere ISIL) er en ultraekstrem organisasjon i sine metoder. De har en bestialsk framgangsmåte og bærer et intenst hat til vestlige verdier, sier Grandhagen i et intervju med NRK Dagsrevyen.

– Kan ha fått oppdrag

Ifølge den aller siste Syria-rapporten fra E-tjenesten og PSTs Felles kontraterrorsenter (FKTS), har rundt 50 personer reist fra Norge til Syria. Rundt halvparten har returnert. FKTS regner med at de ikke har fanget opp alle, så det reelle antallet er trolig høyere

Grandhagen peker på tre risiko-scenarioer når Syria-farerne vender hjem med krigserfaring.

1. De har et oppdrag fra Den islamske statens sentrale ledelse. For eksempel å etablere sovende celler som kan aktiveres på et tidspunkt man bestemmer.
2. Det andre er at disse har knyttet nettverk med tilsvarende mennesker fra andre land, som de på eget initiativ kan aktivere når de måtte finne det formålstjenlig.
3. Og det tredje er selvfølgelig at disse har vært gjennom svært traumatiske hendelser i Syria, og etter hvert Irak, som har gjort mye med deres psyke. Det kan gi senvirkninger og de kan foreta irrasjonelle handlinger.

Grandhagen sier bildet i Midtøsten har endret seg vesentlig siden e-tjentestens årlige trusselvurdering i februar.

Hater Vesten

Den islamske staten har hatt en enorm framvekst i Irak og Syria, og de har fått kontroll på områder med store olje- og gassforekomster.

Det gjør organisasjonen som står på FNs terrorliste til en enda farligere gruppering.

– Men hvorfor skal de komme hit?

– Det er alltid vanskelig å spekulere i motiv. Vi vet at disse organisasjonene generelt bærer et hat til Vesten og vestlige verdier. Ikke nødvendigvis at Norge er i en særstilling, men vi er blant de landene som er utsatt, poengterer Grandhagen.

Fikk terror-info for to uker siden

I intervjuet med NRK avslører Grandhagen at e-tjenesten fikk den første informasjonen om en mulig terrortrussel mot Norge for to uker siden, altså en uke før de norske myndighetene gikk offentlig ut med informasjonen.

– Vi startet arbeidet med å gjennomgå informasjonen, og siktemålet var å ta ned trusselen. Det lyktes ikke. Onsdag i forrige uke var vi kommet til et punkt hvor vi var nødt til, sammen med PST, å trekke konklusjonen.

– I sum satt vi på informasjon som var troverdig og konkret og innebar en mulighet for en terroraksjon i Norge i løpet av få dager, forteller Grandhagen.

Han vil ikke si noe om hvor informasjonen kom fra. Han ønsker heller ikke å kommentere om spesifikke mål i Norge var truet. Men han sier det hadde en link til «det harbarkede terroristmiljøet i Syria».

– Det er aldri enkeltmeldinger med all data. Det er ulike biter. Her så vi klare sammenhenger fra ulike kilder, sier Grandhagen, som beskriver arbeidet som et puslespill.

– Så hva var det som skjedde, siden beredskapen ble tatt ned noen dager senere?

– Det som skjer er at vi fortsetter å hente inn informasjon. Noen av informasjonsbitene vi satt med viste seg i ettertid å ha mindre troverdighet.
Andre av bitene var for så vidt like troverdige. Men da vi forsøkte å få mer kjøtt på beinet rundt dette, og ikke lyktes med det, er også det en indikator som svekker den opprinnelige informasjonen, svarer Grandhagen.

• Les alt om terrortrusselen mot Norge

Fryktet terror

– Fryktet du et terroranslag mot Norge sist helg?

– Ja. Det ligger i det at vi vurderte denne trusselen som reell. Det var tilstrekkelig grunn til å frykte dette, svarer e-sjefen.

– Tenker du nå at dere ropte ulv, ulv?

– Det gjorde vi definitivt ikke, og de som antyder det, kjenner ikke denne saken, kjenner ikke hvordan etterretning arbeider. Vi har ingen motiver for å rope ulv i utide. Vi har gitt en nøktern informasjon basert på det vi har klart å samle inn. Det som ble gjort i denne situasjonen var helt nødvendig og helt riktig, fastholder Grandhagen.

• Les også: Slik har Norge endret beredskapen etter 22. juli