Frp: – Kjønnslemlestelse skal føre til tap av foreldrerett

De siste ti årene er kjønnslemlestelse anmeldt 53 ganger, ingen er dømt og ingen straffet. Nå vil Frp det ha en lovendring.

– Det er på tide at vi får slutt på at små barn blir påført skader de må leve med resten av livet. Det er vår plikt å sørge for at det ikke skjer i vårt land.

Det sier Kari Kjønnaas Kjos i Frp. Hun får støtte av partifelle Jon Helgheim.

– Hvis man ikke klarer å avdekke at et barn blir skåret i, så er det grov omsorgssvikt. Da er man ikke egnet til å ha barn, sier Helgheim.

De vil foreslå at:

• Kjønnslemlestelse sidestilles med grov vold.
• Foreldre som utsetter barna for, eller som ikke klarer å forhindre, kjønnslemlestelse, skal miste foreldreretten til barna.

Blir ikke dømt

Tidligere har NRK skrevet at ingen har blitt dømt for kjønnslemlestelse i Norge de siste ti årene til tross for at dette har blitt anmeldt.

– Det er ikke kriminelt å være omskåret i Norge. Det er kriminelt at foreldre som er bosatt i Norge tar med seg datteren sin til utlandet for å få en omskjæring. Det er dét som er forbudt, sa Inger-Lise Lien, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress den gangen.

Da hadde hun lagt frem rapporten «Politiets arbeid med kjønnslemlestelse»

Der står det blant annet:

Rapporten setter opp ni hindringer som det norske juridiske systemet sliter med å bryte gjennom:

• Mangel på medisinske bevis.
• Tidfesting av arr som skyldes kjønnslemlestelse.
• Foreldres benektelse av kjennskap til prosedyren.
• Manglende vitner i Norge som kan forbinde foreldre eller andre til kriminalitetshandlingen.
• Barn som ikke kan huske om de ble omskåret eller ikke ettersom de var babyer da de ble omskåret.
• Barn som ikke vil angi sine foreldre.
• Manglende kompetanse hos dem som rapporterer sakene som skaper falske alarmer slik som «sammenvoksinger».
• Problemer med å bygge opp kompetanse på grunn av få saker.
• Prinsippet om at tvilen skal komme tiltalte til gode. Et prinsipp som er positivt for det juridiske system, men som er vanskelig innenfor en transnasjonal kontekst ettersom det blir lettere å så tvil om at en er medskyldig når det ikke finnes vitner som kan bekrefte dette.

Kjos og Helgheim mener deres forslag vil motvirke noen av hindringene.

– Grov vold er en alvorlig straffbar handling, det vil gi mer ressurser i forhold til politiets etterforskning, og det vil gi et større krav til en del mennesker som jobber rundt barn om å melde fra. Det insentivet mangler i dag, sier Kjos.

Barneombudet positiv

Barneombud Anne Linboe sier til NRK at det er alvorlig at politiet har mottatt 53 anmeldelser om kjønnslemlestelse, uten at en eneste person er dømt. Hun sier at det i mange tilfeller vil være riktig å ta omsorgsretten fra foreldre som utsetter barna sine for kjønnslemlestelse. Men hun mener dette ikke bør skje automatisk.

– Det kan være tilfeller der den ene forelderen ikke er klar over at det har skjedd, eller ikke ønsker at det skal gjennomføres, og så har den andre gjort det likevel. Da kan det være det beste for barnet å fortsette å være hos den andre forelderen.

Fikk ikke gjennom naken helsekontroll av barn

Frp er avhengige av blant annet KrF dersom de skal få flertall for forslaget. Der er de begeistret for deler av forslaget.

– Det opprører meg at ingen er dømt for det til tross for at det er flere som har blitt kjønnslemlestet, og det overrasker meg at regjeringen ikke har gjort mer i forhold til dette. Å komme med flere verktøy for å sikre at flere blir tatt støtter jeg helhjertet, sier Ropstad.

Men ikke alt faller i god jord i KrF-gangen på Stortinget.

– Jeg synes det er spesielt hvis man automatisk skal miste foreldreretten. Det må være opp til domstolene. I mange saker vil det være opplagt, men i andre saker kan det for eksempel være en mor som har kjempet mot og en far som har gjennomført det. Da kan det umulig være barnets beste å miste både mor og far.