I desember 2015 lander Kristina Quintano på Gardermoen og skrur på mobiltelefonen. Inn tikker det nær 100 meldinger på SMS og i sosiale medier. Noen skriver at hun bør drukne med migrantene.
– Det var første gang, og jeg var totalt uforberedt. Jeg følte meg naken og filterløs, sier Quintano.
Hun hadde vært på øya Lesvos for å hjelpe båtmigranter. Et innlegg hun la ut på Facebook, ble spredt i Norge. Det fikk en mann til å sende bilde av sitt forslåtte ansikt.
– Da kontaktet jeg politiet, jeg syns det var såpass ubehagelig. Hvis noe skulle skje meg, ville jeg ha sagt ifra på forhånd, sier Quintano.
– De er ofte grovt seksualiserte
Siden har det skjedd hver gang hun reiser som frivillig eller er aktiv i sosiale medier.
– Det er enormt mange seksuelt ladede trusler. Helt konkrete beskrivelser av hva de skal gjøre, sier Quintano.
– De mest skremmende er de gjennomtenkte og målrettede der de skriver «jeg vet hvor du bor», sier Quintano.
NRK kontaktet nærmere 60 frivillige i Norge. Nær halvparten sier de får ubehagelige meldinger med hets, sjikane og trusler. 11 av dem som har vært synlige i mediene, har fått det de tolker som drapstrusler.
I noen tilfeller sier de at politiet ber dem vurdere voldsalarm. I de mest ekstreme tilfellene blir det vurdert politibeskyttelse på offentlige arrangement.
– De skriver gjerne at jeg skal voldtas sånn at jeg lærer, sier Live Alve Vestøl i gruppen Refugees Welcome to Norway.
– Det gjør noe med deg når du kan lese at du fortjener det, at du har bedt om det. At du ikke skal føle deg trygg, sier Vestøl.
Asylaktivist Eirik Nilsen anmeldte en drapstrussel han fikk i posten. Kripos undersøker nå trusselbrevet og politiet har startet etterforskning.
Ifølge «Dråpen i Havet» sier 42 av 101 frivillige at de får negative kommentarer fra andre fordi de vil hjelpe flyktninger.
– Ingen erfaring med vold mot frivillige
Politiet har ingen oversikt over hvor ofte det skjer fordi anmeldelsene behandles på lokalkontor. En arbeidsgruppe i Oslo følger med på aksjonister og innvandringskritiske grupper.
– Vi ser hets og trusler i sosiale medier mot dem som engasjerer seg for migranter og asylsøkere. Men det går også andre veien, mot de innvandringskritiske, sier Einar Aas.
Seksjonssjefen for organisert kriminalitet sier truslene blir fulgt opp, og politiet har samtaler med aksjonister. Politigruppen i Oslo har ikke erfaring med at noen har gjort alvor av truslene.
– Men det betyr ikke at det ikke skjer. De som mottar trusler og som føler seg utrygge, bør kontakte politiet og anmelde forholdet. Da kan det følges opp, sier Aas.