Men den forklaringen ble klart avvist av forsvarsminister Haakon Bruun-Hanssen under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag.
Forsvarssjefen vedgikk at saksbehandlingsarbeidet var for dårlig da de ikke oppdaget at fartøyer ble solgt til et britisk stråselskap med adresse på et jorde utenfor London, men med kontor i Nigeria.
– Men derfra til å hevde at man bevisst unngår regelverket, det er det ikke grunnlag for, sa Bruun-Hanssen.
Savner innrømmelse
Kolberg viste tydelig tegn til å være oppgitt over mangelen på innrømmelser fra Forsvaret, i det som er den andre høring i denne saken. Han påpekte at Stortinget har jobbet med saken i et års tid, uten å oppleve å få skikkelig svar. Tilbakeholdenheten fra Forsvaret viste seg snart som noe av det mest alvorlige med hele saken, framholdt han.
– Er det ikke riktig å si: Her forsto man at hvis man skulle klare å selge båtene, måtte man se til siden. La være å undersøke for mye, selge til et stråselskap, men egentlig godt vite at de skulle til Nigeria, sa Kolberg
Forsvarssjefen mente i stedet at blunderen skyldtes at avdelingen som skulle håndtere salget, hadde altfor få medarbeidere og altfor mange oppgaver. Endringer i regelverket som er innført, gjør at retningslinjene nå er gode nok, understreket han.
– Kystvaktskipene Titran og Agder er nå i Nigeria. Det er et faktum. Men de er ikke krigsskip, de er 25 og 35 år gamle holker, sivilt konstruert for å transportere passasjerer. De kan selvfølgelig brukes til kontroll, men de får ikke større militær verdi av den grunn. De er like lite egnet til å utvikle en stats militære evne som en hvilken som helst passasjerbåt på Vestlandet, sa admiral Bruun-Hanssen.
– Skulle vært det foruten
Ifølge Forsvaret ble avhending av lastebiler, beltevogner og jagerfly gjort etter boka. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) tok selvkritikk på at de ikke sjekket godt nok hvem som var sluttbruker av marinefartøyene. Under høringen påpekte forsvarssjefen at Nigeria verken er i krig eller borgerkrig eller omfattes av våpenembargo.
– Hva er da problemet, spurte Høyres Michael Tetzschner.
– Det er klart at med den mediedekning og det fokus som har vært på at fartøyer tidligere eid av Forsvaret, nå brukes i Nigeria, i det som er beskrevet som paramilitær sammenheng, er problematisk, sa Bruun-Hanssen, og vedgikk at han gjerne skulle vært saken foruten.
Regelendring
Han viste til at endringer i regelverket som kom høsten 2014, ville ha stanset de kontroversielle salgene. Regelverket ble endret slik at militært materiell ikke kan demilitariseres.
– Er du på liste 1, så er du det for alltid. MTB-ene, KNM Horten og beltevognene ville vært militært materiell og kunne ikke vært solgt på den måten, sa forsvarssjefen.
Han påpeker at fartøyet verken hadde våpen, radarsystemer eller annet utstyr som gjorde det egnet for militæroperasjoner.
– Det er et grunnskrog som man kan sette enkle våpen på. På samme måte som vi har sett at IS setter våpen på pick-up-er i Irak. Det kan vi aldri gardere oss mot. Men den militære verdier er ikke lenger til stede, sa han.