Onsdag lanserte Oslo kommune i samarbeid med politiet en rekke strakstiltak som skal få bukt med antallet personran som har preget byen i høst.
Flere nattbusser, vakthold på sentrale taxiholdeplasser og uniformerte skjenkekontrollører er noen av tiltakene kommunen vil innføre.
Johansen sier tiltakene virker fornuftige for å forhindre ran, men mener grunnlaget er for tynt.
- Les mer: Dette er Oslo-vaktene
– Kan være tilfeldige svingninger
Politiets anmeldelsesstatistikk viser at det så langt i år er anmeldt rundt 800 ran i Oslo. Bare i oktober ble 120 ran anmeldt, i snitt over tre ran per dag.
– OVERDREVET: – Hvis man ser på ransstatistikken over lang tid, så ser det ut som om nivået vi har i dag er det samme som vi har hatt de 12–13 siste åra, hevder kriminolog Nicolay B. Johansen overfor NRK.
Foto: UIO– Hvis man ser på ransstatistikken over lang tid, så ser det ut som om nivået vi har i dag er det samme som vi har hatt de 12–13 siste åra, hevder Johansen overfor NRK.
Han viser til at barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo har vært fallende hvert år i perioden 2009 til 2012.
– Selv om det måtte være økninger i antall ran i denne perioden, så er dette veldig små tall. Totalt snakker man ikke om så veldig mange tilfeller, så det kan være utslag av tilfeldige svingninger. Man kan ikke statistisk sett si at vi er inne i en ransbølge, hevder Johansen.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)
Tvert imot mener kriminologen at det er oppsiktsvekkende at politiet i Oslo ser ut til å ha mulighet til å stanse så og si alle disse personranene fordi de har god oversikt og kjennskap til mange av de antatte gjerningsmennene.
– Oslo er faktisk en så trygg by at når det først kommer et lite blaff av ran, så er det mulig med de ressursene vi har å få gjort noe med ransproblemet raskt, sier han.
Kriminologen peker på mulige alternative forklaringer på økningen i antallet anmeldte ran den siste tida:
– Ved at pressen skriver mye om ran, så blir flere oppmerksomme på det, og kan føle at de må anmelde hendelser som de ellers ikke ville ha gjort.
Forsker: – Ransbølgen er hausset opp
– Opphoping, ikke bølge
Politimester Hans Sverre Sjøvold sier til NRK at han er enig med Johansen, og spår at i at årsstatistikken ikke kommer til å vise noen stor økning.
– Jeg er helt enig, og det er et godt poeng. Ved utgangen av året kan vi fort være nede på 2010- eller 2011-nivå, sier Sjøvold til NRK.
Sjøvold mener begrepet «ransbølge» er unyansert, og minner om at det har vært verre år.
– Det er ille at det er ran, men jeg synes nok kanskje dette bølgebegrepet begynner å bli litt vanskelig å forsvare nå. Det er en opphoping, men ikke en bølge, slik jeg vil beskrive det, sier Sjøvold.
Under pressekonferansen onsdag bekreftet Sjøvold at politiet den siste tida også har mottatt anmeldelser for ran som skjedde i fjor.
Johansen trekker også fram en annen mulig forklaring på økningen, nemlig at politiets ranssatsing også kan føre til at de i større grad klassifiserer hendelser som egentlig burde havne i kategorien «grovt tyveri» for «ran», som er et grovere overgrep.
– Det er veldig stor forskjell på hendelsene som kommer inn til politiet. Noen er veldig alvorlige og andre ikke fullt så alvorlige. Vi har de tilfellene hvor ofrene blir traumatisert og mister tryggheten, men så har vi også de tilfellene hvor unge menn særlig blir frastjålet og slått, men likevel ikke så skadet, slik at de rister det av seg relativt raskt, sier han.
- Les: Dette er ranernes metoder
- Les også: Her føler folk seg mest utrygge i Oslo
(Artikkelen fortsetter etter videoen)
VIDEO: Presenterte tiltak mot ran i Oslo
Kan føre til strengere tiltak mot enkeltgrupper
Kriminologen kaller situasjonen Oslo nå befinner seg i for «moralsk panikk» snarere enn en reell ransbølge:
– Begrepet viser til en situasjon der pressen, politiet og andre med interesser i saken lager en slags dynamikk hvor man lager en forsterket, og kanskje også overdreven forestilling om hvor alvorlig et problem er, forklarer han, og det ser vi i dette tilfellet.
– Situasjonen er opphausset. Det er noe vi vant til i kriminalpolitikken og ser med jevne mellomrom, og det går snart over, må man anta, sier Johansen.
Mer bekymret er han over hvilke konsekvenser en overdrevet ransdebatt kan føre til:
– Slike moralske panikker fører ofte til at man lager strengere tiltak, og skjerpende tiltak mot enkelte grupperinger, veldig ofte ungdommer og veldig påfallende ofte fattige og utsatte grupper, sier Johansen.
– Ikke sikkert strengere straff er løsningen
Ifølge kriminologen er det viktig å huske på at veldig mange av ungdommene som blir tatt for ran ofte ikke forstått alvoret i det de har gjort.
– Uttrykket «epleslang» som ungdommene bruker om å stjele Apple-produkter, som Iphone-mobiler, viser at ungdommene nok ser på dette som mye mindre truende enn det ofrene gjør, utdyper han.
Han understreker at selv om gjerningspersonene kan bagatellisere episoden, kan overfallet være traumatiserende for ofrene, og ta fra dem trygghetsfølelsen i ettertid.
– Men vi må huske på at dette er ungdom som er veldig ofte er løst tilknyttet samfunnet, og som ikke nødvendigvis har godt av altfor sterke straffer.
Han viser til at det er riktig som politiet i Oslo nå gjør, å arbeide tett med kommunen for å følge opp ungdommene, og hjelpe dem før de havner skikkelig på skråplanet.
– Det er ikke sikkert at det lure er å reagere enda strengere overfor disse ungdommene, poengterer Johansen.
