Det går frem av et forslag til ny forskrift om innførsel av truede dyre- og plantearter som Miljødirektoratet nå sender ut på høring.
– Vi foreslår å styrke vår kontroll med miljøkriminalitet gjennom å skjerpe vårt regelverk for handel med truede arter. Vi skjerper strafferammene fra seks måneder til inntil tre år, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NRK.
Den nye forskriften, som trolig vil tre i kraft fra nyttår, er basert på Den internasjonale konvensjonen om handel med truede arter, CITES.
Helgesen sier at handel med truede arter er en del av organisert internasjonal kriminalitet på linje med handel med mennesker, våpen og narkotika.
– Dette er en del av et stort internasjonalt kriminalitetsbilde som er voksende. Vi anslår at handel med truede arter dreier seg om åtte til ti milliarder dollar årlig, sier han.
Slanger, krokodilleskinnssko og slankemidler
Krav om tillatelse omfatter et bredt spekter av dyr, planter og bearbeidede gjenstander.
Blant annet er det i Norge et sted mellom 50.000 og 100.000 reptiler og amfibier, hvorav mange er CITES-listede. Andre dyr som kan være innført ulovlig er papegøyer eller andre fugler.
I tillegg kommer en del produkter som inneholder materiale fra truede arter, som sko eller vesker av krokodilleskinn. I fjor stoppet tollere i Bergen 284 fiskefluer som var laget med fjær fra truede arter.
Et av de større problemene i Norge er handel med planteprodukter laget av truede arter som kaktus eller orkideer.
– Det er en voksende netthandel med helsekost- og slankeprodukter som har plantestoffer som det kreves tillatelse for å innføre, , sier miljøminister Helgesen.
Må registrere gamle elfenbensskrin
Den nye forskriften inneholder også en nye bestemmelser om atman må ha sertifikat for å besitte eller omsette gjenstander med deler fra truede arter.
Det blir derfor innført en egen ordning krav om sertifikat for eksemplarer av arter eller gjenstander som er ulovlig å innføre.
– Det er noe vi gjør i Norge for å sikre at man ikke skal kunne omgå de internasjonale forbudene, sier Helgesen.
Det er Miljødirektoratet som står for sertifiseringen som omfatter alt som er laget av arter som står på listen for regulert handel.
I teorien vil, for eksempel, et gammelt skrin i elfenben som er arvet etter besteforeldrene være noe som krever sertifikat, men i praksis handler det først og fremst om dyr, planter eller gjenstander som skal selges.
– Hvis du for eksempel skal kjøpe en papegøye, så bør du forsikre deg om at selgeren har et bevis på at dette er en lovlig innført papegøye, forklarer statsråd Helgesen.