– Vi må ta regningen for 60-åringene

– Vi snakker altså om den generasjonen som har vokst opp med en rekke velferdsordninger som ikke har vært bærekraftig, og som har bevilget seg selv velferd på bekostning av neste generasjon.

Slik beskriver Sandøy dagens 50- og 60-åringer.

Før sitt siste landsmøte som Unge Høyre-leder anklager han både moderpartiet og resten av partiene på Stortinget for manglende solidaritet med kommende generasjoner.

– Det går på bekostning av neste generasjon politikere som må stå for disse kuttene, og av morgendagens skattebetalere som får en solid regning i fleisen.

Hevder dagens regime ikke er bærekraftig

Ifølge Unge Høyre er dagens velferdsordninger så generøse at de umulig kan vare. I en resolusjon til landsmøtet foreslår de derfor en rekke kutt. De vil blant annet:

• Kutte alderspensjonen i folketrygden med ti prosent.
• Avskaffe avtalefestet pensjon.
• Heve pensjonsalderen til 70 år.
• Innføre tre karensdager ved sykefravær.
• Senke sykelønnen fra 100 til 75 prosent.
• Se fullstendig liste over forslagene i faktaboksen.

Sandøy mener dette må til for å opprettholde det han kaller bærebjelkene i velferdsstaten. I resolusjonen viser ungdomspartiet blant annet til at 35 prosent av statsbudsjettet i dag går til ulike stønader, og at perspektivmeldingen Stortinget la fram i 2013 viser at oljeformuen ikke er stor nok til å dekke inn framtidens offentlige utgifter.

Sandøy er overbevist om at mange i Høyre derfor vil nikke anerkjennende til flere av forslagene Unge Høyre kommer med. Men ifølge 27-åringen tør ikke «voksenpolitikerne» snakke høyt om det i frykt for å straffes av velgerne.

– Det skyldes at man vet at det er upopulært, at man vet at det vil være tøft, sier han.

– Så hva er sjansen for at denne resolusjonen blir vedtatt?

– Den er lik null.

Avvises blankt fra moderpartiet

Og ikke overraskende møter Unge Høyres forslag en iskald skulder hos Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsmann.

– Jeg synes det er dårlig politikk. Det strider mot Høyres politikk, sier stortingsrepresentant Arve Kambe.

– For Høyre er det ingen aktuell problemstilling å gjøre noe som helst, verken med sykelønnen eller med pensjonsordningene. Det er opptjente rettigheter som folk skal nyte med god samvittighet, slår han fast.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Men ifølge Sandøy bør ikke samvittigheten til de som snart skal gå av med pensjon nødvendigvis være så skinnende ren. Han håper resolusjonen de har levert kan skape en debatt om pensjonsforliket Stortinget vedtok i 2007.

Den såkalte levealdersjusteringene innebærer at når levealderen øker, må den enkelte enten nøye seg med lavere årlig pensjon eller stå lenger i jobb. Mens de eldste årskullene har fått en gradvis innfasing, slår ordningen fullt ut for de yngre årskullene.

– Det er liten tvil om at de unge kan se langt etter samme årlig pensjonsnivå som den eldste generasjonen, med mindre de jobber adskillig lenger, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte as.

Ber 60-åringene bidra mer

Et tenkt scenario der tre personer i forskjellige aldre i utgangspunktet har pensjonsopptjening på 264.000 i året før levealdersjusteringen, viser hvor ulikt justeringene slår inn.

En arbeidstaker født i 1953 må jobbe til hun blir 68 år for å få samme pensjon som før levealdersjusteringen, altså 264.000 kroner i årlig pensjon.

Kollegaen født i 1974 må holde ut til hun har passert 70,5 år, mens yngstemann født i 2000 må stå i jobb til fylte 73 år for å få samme sum utbetalt.

Dersom 2000-årgangen gir seg i arbeidslivet ved fylte 67 år, får vedkommende over 66.000 kroner i lavere årlig pensjon livet ut – ene og alene på grunn av innføringen av levealdersjusteringen.

Sandøy, som selv er født i 1987, er ikke i tvil om at denne ordningen er usolidarisk.

– Jeg synes det er symbolet på en generasjon som har bevilget seg velferd på bekostning av den neste. Jeg jobber gjerne lenger, min generasjon tar ansvar, men vi kunne ønske at dagens 50- og 60-åringer tok en større del av ansvaret og delte på den regningen, sier Sandøy.

– Hvordan vil du karakterisere pensjonsforliket?

– Som et lite plaster på et stort blødende sår. Det hjelper litt, men ikke nok.

Borgerlig ungdomsopprør

Det flate kuttet som Unge Høyre foreslår, innebærer at den eldste arbeidstakeren fra eksempelet over ville tapt over 25.000 kroner i året dersom hun gikk av når hun fylte 67 år.

Rett og rimelig, mener Sandøy.

– Jeg mener at det er rimelig at de som snart skal gå ut i pensjon, altså dagens 50- og 60-åringer, bidrar til den regningen som vi skal være med på å betale senere, sier han.

– Men denne generasjonen har jo spart og planlagt ut fra en avtale de har hatt, kuttene dere foreslår vil jo ha drastiske utslag?

– Ja, og det må innrettes på en sånn måte at man får insentiv til å stå lenger i jobb, slik at man ikke mister konkrete beløp dersom man jobber lenger.

Sandøy er klar over at endringer i pensjonsreformen blir svært vanskelig å få til. Men kutt i sykelønnen har han større tro på.

Den politiske plattformen til Høyre/Frp-regjeringen slår fast at de vil videreføre dagens sykelønnsordning.

Men under Fremskrittspartiets landsmøte sist helg fikk FpU flertall for at stortingsgruppen skal jobbe for en bærekraftig velferdsstat ved å utrede endringer i sykelønnsordningen, mer bruk av gradert uføretrygd, vurdere å øke pensjonsalderen, og ha bedre kontroll på eksport av trygdepenger til utlandet.

Lover å stå ved uttalelsene

Samtidig vedtok Venstres landsmøte i april at sykelønnssatsen burde reduseres.

Unge Høyres løsning går ut på at mens arbeidsledighetstrygden økes til 75 prosent av tidligere inntekt, så senkes sykelønnen til samme nivå.

– Vi mener at vi skal ha en god sykelønnsordning, men vi vil samtidig at det skal lønne seg å jobbe, og da vil det si at man går litt ned i lønn dersom man blir syk. Vi vil øke arbeidsledighetstrygden og uføretrygden, slik at de som virkelig trenger det kommer bedre ut. Men er man syk, så får man litt mindre.

Sandøy er langt fra den første Unge Høyre-lederen som tar til orde for store kutt i offentlige ytelser. Men i motsetning til mange av sine forgjengere, lover han å stå ved dagens uttalelser også når han blir en gammel og grå politiker på gjenvalg.

– Ja, det gjør jeg. Det er ikke sikkert det blir akkurat disse løsningene, for det avhenger av politisk flertall. Men jeg synes vi trenger flere politikere som tenker 20 år fram i tid, og ikke bare fire år fram i tid.