Hopp til innhold

– Man skjønner ikke hvor dyre lånene blir

Forbrukerombudet ber Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) stramme inn regelverket for markedsføring av forbrukslån. – Reklamene er ikke forståelige nok, sier hun.

Forbrukerombud

FOR LETT: Forbrukerombud Gry Nergård mener kredittselskapene bør ha strengere regler for hvordan de annonserer. Hun mener det er altfor lett å ta opp lån som kan bli langt dyrere enn man forstår ut fra reklamen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Tusenvis av unge sliter med å nedbetale gjeld, og i alderen 18 til 26 år har nordmenn en samlet kredittkortgjeld på én milliard kroner.

Én av ti unge har et forbrukslån, ifølge nye tall fra Nordea.

Forbrukerombudet mener en del av problemet er at reklamene for forbrukslån er for aggressive. Hun mener unge voksne blir utsatt for svært mye kredittreklame, og at det kan være vanskelig å håndtere dette.

– Svært kostbare lån er bare er et tastetrykk unna. Forbrukerne har krav på å få god og tydelig informasjon om hvor mye disse lånene faktisk koster, sier forbrukerombud Gry Nergård.

Sparegris

Ifølge nye tall fra Nordea har én av ti unge et eller flere forbrukslån. Disse lånene er svært dyre, og ender gjerne opp med å koste langt mer enn man først trodde.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Ville holde på fasaden

Tom Roger Veslum

Tom Roger Veslum fikk det bedre etter at deltok på TV-programmet Luksusfellen. Han har i 20-årene tatt opp lån på 1,5 millioner kroner uten at han eier noe som helst.

Foto: Privat

For 28 år gamle Tom Roger Veslum var fristelsen til å ta opp kjappe lån litt for stor. Da han deltok i TV3-programmet Luksusfellen tidligere i år, hadde han 1,5 millioner kroner i gjeld uten å eie noe.

– Jeg tok opp lånene for å holde på en viss fasade. Jeg tror det gjelder flere også. Man ønsker å være litt bedre enn det man er, sier Veslum som tok opp sitt første forbrukslån tidlig i 20-årene.

Lånene fant han i reklamer på internett. Etter at han fikk hjelp i TV-programmet, har livet hans blitt bedre.

– Jeg kommer ikke til å ta opp flere forbrukslån. Det tar meg seks år å bli gjeldfri, og det gjør at jeg må sette livet på vent. Mens kompiser har begynt å få barn, er jeg nødt til fokusere på å betale det jeg skylder, sier han.

Ber om strengere lovverk

Nå ber Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet stramme inn regelverket for markedsføringen, slik at færre havner i den samme situasjonen som Veslum.

– Vi ønsker oss at aggressiviteten begrenses. Det bør presiseres i loven hva som er tydelig nok merking av den totale lånesummen, sier Nergård.

Hun mener også at loven bør begrense muligheten for å sende direktereklame for kreditt, og at det heller ikke bør være mulig å lokke med rabatter og gratisytelser i denne typen markedsføring.

NRK har vært i kontakt med departementet som ikke vil kommentere saken før de har mottatt henvendelsen fra Forbrukerombudet, og fått mulighet til å vurdere forslaget.

Tapte sak mot kredittselskap

Gry Nergård

Forbrukerombud Gry Nergård er misfornøyd med vedtaket fra Markedsrådet og mener kredittselskapet burde blitt dømt.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Nylig tapte Forbrukerombudet en sak mot et kredittselskap i Markedsrådet. Ifølge dem er opplysningen «17,8% 65000 5år Kost30872 Tot95872» i tråd med regelverket, og nok til å forstå at et lån på 65.000 kroner er blitt 95.000 kroner etter fem år.

Markedsrådet slo fast at reklamen ikke var et brudd på loven, noe Forbrukerombuet er uenig i.

– Vi mener det ikke var tydelige for forbrukere hvor mye forbrukslånet faktisk vil koste dem. Vi er uenig med markedsrådet, men forholder oss til avgjørelsen deres, sier Nergård.

Selskapet har ikke svart på NRKs henvendelser.

AKTUELT NÅ