FN krever Etiopia-svar fra Norge

Om lag 700 etiopiere som har fått avslag på sine asylsøknader skal etter planen sendes hjem etter at Norge inngikk en omstridt returavtale med det etiopiske regimet 26. januar i år.

Foreløpig har bare fem etiopiere blitt sendt tilbake til hjemlandet, alle fem dro frivillig.

I et nytt, kritisk brev til norske myndigheter som NRK har fått tilgang til, stiller FNs spesialrapportør for migranters rettigheter med fem kritiske spørsmål til returavtalen.

«Avtalen kommer ikke med noen garantier for at de returnerte asylsøkerne ikke vil bli utsatt for trakassering, forfølgelse, diskriminering eller straffeforfølgelse når de returneres», heter det i brevet.

FN er også opptatt av at Etiopia, ved ARRA (The Ethopian Administration for Refugee and Returnee Affairs), vil motta 26 000 norske kroner for hver etiopier som returneres.

FN spør derfor på hvordan norske myndigheter vil se til at pengene kommer de returnerte etiopierne til gode, og spør samtidig om det stemmer at ARRA ikke har erfaring med å ta i mot returnerte asylsøkere, slik det fremgår av returavtalen.

• Les også: Ingen tvangsreturnert til Etiopia

– Hvordan skal dere hindre tortur?

I brevet, som er signert FNs spesialrapportør for migranters rettigheter, François Crépeau, spørres det også hvordan man skal unngå at de returnerte asylsøkerne ikke utsettes for tortur.

De etiopiske asylsøkernes forening i Norge har tidligere uttalt at hjemsendte etiopiere risikerer å bli bortført og torturert i hjemlandet.

I brevet fra FN kommer det også frem at man er kritiske til at Norge i avtalen med Etiopia forplikter seg til å gi «så mye informasjon som mulig» om asylsøkerne som returneres.

«Det har blitt påstått at dette kan medføre en risiko for dem som returnerer», skriver FN, som nederst i brevet spør om opplysningene ovenfor stemmer.

• Les også: Etiopere frykter tvangsutsendelse

– Har ikke sett på hva de sender dem til

Venstreleder Trine Skei Grande sier til NRK at hun er glad for at FN har engasjert seg i Etiopia-spørsmålet.

– De spørsmålene FN stiller ligner veldig på de spørsmålene Venstre har stilt i Stortinget, som vi har fått veldig dårlige svar på. Regjeringen kan ikke si at de følger opp i forhold til tortur, eller hva som skjer med dem vi sender tilbake, sier Skei Grande.

Hun sier at hun, i likhet med FN, reagerer på at man skal sende tilbake asylsøkere som har et overvåkningspoliti med svært dårlig rykte.

– Dette bør være en vekker i Utenriks – og Justisdepartementet at man får så skarpe spørsmål fra FN. Dette er snakk om menneskerettighetsbrudd, det er snakk om et forferdelig regime, med et forferdelig hemmelig politi som vi sender disse menneskene til.

Hun mener saken viser at Norge må ta større hensyn til menneskerettigheter.

– Her har regjeringen vært mest opptatt av å få til en returavtale, og knapt nok sett på hvilket regime man sender mennesker tilbake til, sier Grande.

– Krever fingeravtrykk

Klassekampen skriver i dag at en juridisk floke til at arbeidet med returene er stoppet opp. I et brev fra UDI til Politidirektoratet heter det at etiopiske myndigheter krever at norsk politi tar fingeravtrykk av dem som skal returneres, for å utstede nødvendige reisedokumenter.

Dette har politiet sluttet å gjøre fordi det er i tvil om det har hjemmel til det. Dermed får ikke de som skal returneres, reisedokumenter, og dermed kan de heller ikke dra hjem.

Statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger Girum Zeleke er fra Etiopia. Han sier at mange av dem som har søkt om frivillig retur er redde for å gi fra seg fingeravtrykkene sine.

– Disse anser det som tryggere enn å bli tvangsreturnert. Da kan de si at de har vært økonomiske flyktninger, selv om de har vært politiske, sier Zeleke til Klassekampen.

Han forklarer at disse har oppgitt falsk identitet fordi de har vært redde for å bli avslørt av agenter fra regimet i Etiopia.

– Dersom fingeravtrykkene deres blir overlevert til etiopiske myndigheter vil deres virkelige identitet bli avslørt, og de risikerer også alvorlige avstraffelser for dokumentforfalskning, sier Zeleke.

– Vil bli besvart

I brevet fra FN kommer det også frem at man lurer på hvordan Norge skal sørge for at rettighetene til asylsøkere som har krav på beskyttelse og mindreårige asylsøkere skal ivaretas.

Senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, Trond Øvstedal, sier til NRK.no at brevet fra FN er mottatt, og vil bli besvart innen fristen.

– Inntil da ønsker vi ikke å kommentere dette, sier Øvstedal.

NRK har vært i kontakt med FNs spesialrapportør for migranters rettigheter, François Crépeau. Crépeaus representant Jacqui Zalcberg sier at FN ikke har anledning til å kommentere kritikken på det nåværende tidspunkt, og at formålet med brevet er å få mer informajon om en situasjon man «potensielt sett er bekymret for».

FN har gitt norske myndigheter 60 dager til å svare på kritikken i brevet, som er datert 23. mars og også er sendt etiopiske myndigheter.