Hopp til innhold

Flyktninger sliter med å få jobb tross prestisjekurs

Kun en av fire flyktninger går rett i jobb etter to års kursing i norsk og samfunnskunnskap – og tjener så lite i jobb at det kan bli fristende å motta sosiale ytelser i stedet, mener ekspert.

Bare hver fjerde flyktning som har gått på toårig kurs i norsk og samfunnskunnkap går rett ut i jobb.
En integreringsekspert mener det er et problem er at mange velger sosial støtte fremfor en dårlig betalt jobb.

VANSKELIG JOBB: Til tross for norske myndigheters storsatsing går bare en av fire flyktninger ut i jobb rett etter introduksjonsprogrammet.

I 2004 lanserte daværende kommunalminister introduksjonsordningen, et toårig løp for å få flyktninger raskere ut i utdanning og arbeid. Ordningen var kontroversiell – det å stille krav til flyktninger var nye toner i norsk integreringspolitikk.

Nyankomne flyktninger har i løpet av denne tiden gått fra å være passive sosialhjelpsmottakere til å bli aktive deltagere i kvalifiseringsprogram, mener nåværende inkluderingsminister i Erna Solbergs regjering, Solveig Horne, i dag.

Men når kursene er avsluttet, stopper veien ut i norsk arbeidsliv for det store flertallet, ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (ImDi).

– Ikke fornøyde

I fjor, 2013 og 2012 gikk kun firedel av dem som har avsluttet introduksjonsordningen rett ut i lønnet arbeid etter å ha avsluttet programmet.

Arbeid regnes som minst en times lønnet arbeid eller mer, og blant de beskjedne tallene er heltidsansettelse unntaket snarere enn regelen.

– Vi er ikke fornøyd med tallene, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Geir Barvik, til NRK.

Geir Barvik

IKKE FORNØYD: Geir Barvik, direktør i Integrerings- og mangfoldsdepartementet.

Foto: NRK

Mangel på individuell tilrettelegging av program og mye klasseromsundervisning får skylden for deler av utviklingen. Flertallet av deltakerne får hverken språkpraksis eller arbeidspraksis, går det fram en rapport fra Fafo.

– Det er synd, for vi vet at det er nettopp dette som virker, sier Barvik.

Tallene stuper

De dystre talene er en del av en negativ utvikling på dette området, hvor det har blitt færre som får jobb nå enn før:

  • Halvparten av dem som avsluttet programmet i 2007 var i en eller annen form for lønnet arbeid året etter.
  • Blant dem som gikk ut i 2012 sank tallet til 35 prosent (Tabell 3.1. FAFO)

Lenger botid i Norge er heller ikke synonymt med større sjanse for å være i jobb.

Blant dem som avsluttet programmet i 2007, er 51 prosent sysselsatt fem år etter. Ti prosent er meldt ledige. Og 27 prosent går på ulike støtteordninger, som for eksempel sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger.

Kritisk

Sylo Taraku

KRITISK: Sylo Taraku i LIM mener at en av årsakene for hvorfor så mange går så tidlig ut av arbeidslivet, kan være at det er for liten økonomisk forskjell på å ha en lavlønnet jobb og å motta trygdeytelser.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Det er alvorlig, sier Sylo Taraku, generalsekretær i Likestilling, integrering og mangfold (LIM). Han er kritisk til hvordan introduksjonsprogrammet virker, og mener den ikke stimulerer til arbeidslyst.

Kun en av fem deltar på arbeidsrettede tiltak i løpet av introduksjonsprogrammet i dag, og det må derfor bli mer arbeidsrettet, mener han.

– Dette er noe vi trenger mer forskning på, men en av forklaringene på at tilknytningen til arbeidslivet ikke ser ut til å bli sterkere kan være at det ikke er så stor økonomisk forskjell for den enkelte å jobbe, og det å motta ulike trygdeytelser. Det kan i noen tilfeller bare være snakk om noen få tusenlapper, så det kan gjøre noe med motivasjonen din for å klare å holde deg innenfor arbeidslivet, sier Taraku til NRK.

AKTUELT NÅ