Varsler skolekutt over hele landet

– Jeg tror vi blir hørt, men det er fortsatt en del kutt i skolesektoren som vi håper ikke blir gjennomført, sier Trond Are Fjordtun, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Bodø.

Han var en av initiativtakerne da foreldre og lærere protesterte mot skolekutt i Bodø sist uke. Også i Stavanger har de varslede skolekuttene endt med demonstrasjoner, men de to kommunene er langt fra de eneste hvor skole taper i budsjettet.

– Nærmer seg grensen for forsvarlig

Over hele landet kuttes det nå der det kan kuttes utgifter for neste år, og spesielt skolesektoren rammes hardt.

• Les også: Foreldre og elever aksjonerte mot skolekutt

Kommunenes interesseorganisasjon, KS, sendte tidligere i høst ut en spørreundersøkelse til 150 av landets rådmann, over halvparten svarte. Flere melder om at de blir nødt til å redusere lærertettheten - altså kutte antall lærere per elev.

– Noen kommuner sier at dette nærmer seg grensen for hva de mener er forsvarlig, sier Helge Eide som er direktør for interessepolitikk i KS.

Han forteller at trangere kommuneøkonomi får konsekvenser som eiendomsskatt og kutt i kommunale tjenester i flere kommuner.

– Kommunene vurderer å ta ned lærertettheten noe fordi når man må kutte, så er det tross alt her man får den minst negative effekten. Men det er selvsagt en type kutt som ingen ønsker. I tillegg sier rådmennene generelt at de opplever at budsjettforhandlingene i 2015 blir enda mer krevende enn de var i 2014, sier Eide.

– En utvikling over flere år

Han mener denne budsjettundersøkelsen blant rådmenn, gir en god pekepinn på hvordan budsjettene faktisk blir.

• Les også: Sparte ni millioner på lærerstreiken – skolene får bare beholde 500.000
• Les også: – Stopp kuttene i skolene og barnehagene

Pris- og lønnsvekst neste år er anslått til 3,1 prosent, men kommunene rundt om i landet melder om en økning i skolebudsjettene på mellom 0,5 og 2,6 prosent. Det betyr at den reelle pengebruken vil bli mindre til skole.

Det er tall som bekymrer Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet.

– Det ser ut som at det først og fremst er skolene som må bære innsparingene i kommunene, og dette bør bekymre alle som er opptatt av den gode skolen. Vi har dessverre sett en slik utvikling over flere år nå, sier Lied.