Fagbevegelsen slakter Erikssons forslag

Fredag presenterte arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) nye forslag om endringer i arbeidsmiljøloven. Regjeringen vil tillate søndagsarbeid, øke muligheten for overtidsarbeid og fjerne den kollektive søksmålsretten som de rødgrønne innførte i fjor.

Flere hovedorganisasjoner på arbeidstakersida mener at forslagene vil svekke arbeidsmiljøloven, gi mer makt til arbeidsgiver og gi en større belastning på arbeidstakerne. Norges nest største hovedorganisasjon, Unio, synes forslagene er svært dårlige og ber stortingspolitikerne avvise dem.

– Eriksson får det til å fremstå som om han hjelper arbeidstakere med mer fleksibilitet, men han legger egentlig opp til at alle kan utnyttes mer, sier Unio-leder Anders Folkestad til NRK.

• Les alt om: Endringer i arbeidsmiljøloven

– En fleksibilitet på arbeidsgivers premisser

Med økt adgang til å ansette folk midlertidig, lengre turnuser og mer søndagsarbeid mener regjeringen at flere skal komme inn i arbeid og at arbeidslivet blir mer fleksibelt.

– Endringene forsterker arbeidsgivers rolle. Det gir mindre mulighet for oss til å ta vare på medlemmene våre. Det ser ut til at dette er Erikssons motiv, sier Folkestad videre.

Han mener Frp-statsråden tar feil når han ikke tror at bedriftene vil utnytte systemet.

– Forslagene åpner for en fleksibilitet på arbeidsgivers og økonomiens premisser. Arbeidsgiver spare lønnskostnader og slipper å tenke på kompetanseutvikling og annen ivaretakelse avarbeidstaker, sier lederen.

– Flere skyves ut av arbeidslivet

Leder av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Jorunn Berland, frykter at forslagene vil føre til en tøffere arbeidshverdag og at flere skyves ut av arbeidslivet. Hun støtter ikke regjeringens forslag om å åpne for lenger arbeidsdager og at arbeidsgivere kan pålegge mer overtid.

– Mer bruk av overtid og mer bruk av ubekvem arbeidstid er ikke noe vi bør legge til rette for. Det er ikke forsvarlig å tillate en så lang og ubekvem arbeidstid at folk etter noen år blir syke, faller ut av arbeidslivet og går over på trygdebudsjettene, sier Berland til NRK.

YS reagerer på regjeringens forslag om at arbeidsgiver skal kunne pålegge folk å arbeide oftere på søndager og helligdager.

– Vi ønsker å beholde regelen om at søndager som hovedregel skal være fridag, sier Berland.

YS frykter at mer liberale regler også vil åpne for at useriøse arbeidsgivere kan drive rovdrift på arbeidstakere.

• Les også: Slik foreslår regjeringen å endre norsk arbeidsliv

LO er bekymret for virkningen

Norges største lønnstakerorganisasjon, LO, ser heller ikke med blide øyne på regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven.

– Mer uønsket overtid, lengre pålagte arbeidsdager og mer påtvungent søndagsarbeid for den enkelte arbeidstaker vil bli resultatet av forslaget regjeringen nå legger fram, sier LOs nestleder Hans-Christian Gabrielsen til NTB.

LO er bekymret for virkningen av regjeringens forslag for den enkelte arbeidstaker og mener arbeidsgiverne vil få større adgang til å pålegge arbeid på tider som til nå har vært fritid og familietid.

• Les også: Myker opp reglene for midlertidige jobber

– Vil bruke vår demokratiske rett til å protestere gjennom en politisk streik

Arbeidsmiljøloven inneholder i dag gode og fleksible løsninger for tilpasninger av arbeidstiden. I stedet for å utnytte dette, endrer regjeringen loven i en retning som gir et tøffere arbeidsliv for den enkelte arbeidstaker, sier Gabrielsen

LO mener at fagbevegelsens muligheter til å motvirke sosial dumping, og sikre likebehandling ved innleie, vingeklippes ved at den kollektive søksmålsretten fjernes.

– Sammen med økt bruk av midlertidige stillinger, understreker dette berettigelsen av at vi, sammen med Unio og YS, vil bruke vår demokratiske rett til å protestere gjennom en politisk streik i slutten av januar, sier LOs nestleder.

LO har over 900.000 medlemmer. Av de LO-organiserte er 50 prosent kvinner.

• Les også: YS og LO streiker mot Erikssons forslag

Parat: – Arbeidsgiverne får all makt

Parat leder Hans-Erik Skjæggerud sier arbeidsministeren med dette legger grunnlaget for et mer brutalt arbeidsliv. Skjæggerud mener det mest alvorlige angrepet på et organisert arbeidsliv, i fredagens forslag, er å fjerne muligheten for kollektiv søksmålsrett.

– Parat er bekymret over den økende tendensen til å svekke bestemmelser i arbeidsmiljøloven som er ment å verne arbeidstakerne. Forslaget med å fjerne muligheten for kollektiv søksmålsrett må sees i sammenheng med regjeringens ønske om økt mulighet for midlertidige ansettelser. Konsekvensen er at arbeidsgiverne får all makt, sier Parat lederen.

Han sier Parat har erfaring med at enkelte arbeidstakere utnyttes av useriøse aktører i arbeidsmarkedet, særlig ovenfor midlertidige ansatte, og at disse arbeidstakerne utsettes for trusler og utilbørlig press dersom de forsøker å hevde sin rett overfor arbeidsgiver.

– Når regjeringen nå fjerner muligheten for kollektiv søksmålsrett, vil aldri disse sakene bli fremmet for noen rettsinstans. En fagforening, som Parat, har ressurser og kan ikke trues på samme måte, sier Skjæggerud.

• Les også: Solberg advarer mot storstreik

– Virke mener Eriksson ikke går langt nok

Hovedorganisasjonen Virke mener derimot at regelendringene er utvannede og ikke i tråd med bedriftenes forventninger.

– Det Eriksson har presentert om arbeidstid i dag, er ikke det vi hadde sett for oss. Vi ønsket et regelverk som er relevant ogenkelt for den typiske norske virksomheten, sier Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen i en pressemelding.

Hun mener arbeidsmiljøloven må ta hensyn til at så mange som en av tre jobber utenom normalarbeidsdagen, og at de fleste virksomhetene i Norge har under ti ansatte.

– Det virker som om arbeidsministeren har blitt påvirket av skrekkeksempler som fagforeningene har funnet på. De opprinnelige forslagene har blitt endret og en rekke kompliserte forbehold og begrensninger er tatt inn, sier Madsen.

• Les også: Reagerer på Erikssons medisin

Spekter mener regjeringen har fulgt innspill

Arbeidsgiverforeningen Spekter er strålende fornøyd med endringene.

– Regjeringen har i dag gjort viktige og riktige grep for å kunne tilby flere hele stillinger og arbeidstidsordninger som er bedre tilpasset både den enkelte medarbeider og driftsmessige behov, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.

Ifølge Bratten har regjeringen lyttet til foreningens innspill. Hun mener lovforslaget er fremtidsrettet og i tråd med behovene til et moderne arbeidsliv.

– Vi har fått gehør for å åpne for 12,5 timers vakter etter avtale med lokal tillitsvalgt. Det vil kunne bidra til mindre helgearbeid per ansatt, bedre kontinuitet for driften, flere
heltidsstillinger og mer tilpassede arbeidsplaner til hver medarbeider, sier Bratten.