Jernbaneverket får flere byråkrater – utfører mindre vedlikehold

Jernbaneverket har est ut med over 1000 flere ansatte under den rødgrønne regjeringen, og bevilgningene er doblet de siste ti årene. Likevel fortsetter jernbanen å forfalle, og Jernbaneverket kuttet kraftig i vedlikehold i 2013.

– Jernbanebudsjettet er doblet og investeringene tredoblet, men veksten i vedlikehold har ikke vært like stor, sier Elisabet Enger, direktør i Jernbaneverket.

– Så det har blitt mer administrasjon?

– Ja, vi har fått mer administrasjon. Det hører med når man vokser så mye, sier Enger.

– Merkes helt ned på gulvet

Den vedlikeholdspolitikken har blant annet Frank Jonsfet i Norsk Jernbanedrift følt på kroppen. Hans jobb er å betjene lastetraktoren som brukes til drift og vedlikehold i jernbanen.

Lastetraktoren står flunkende ny og ubrukt på Alnabru i Oslo. Men den skulle ikke stått her, den skulle vært ute på skinnene og drevet sårt tiltrengt vedlikehold på det norske jernbanenettet.

– Det har vært veldig dårlig med oppdrag siden i fjor. Det burde vært formidlet mer. Det merker man helt ned på gulvet, sier Jonsfet. – Det er jo flere entreprenører som har sagt opp og permittert, da er det snakk om fagfolk som forsvinner fra faget. Om det nå kommer bevilgninger, er det ikke nok folk i Norge til å utføre det, da kommer utlendingene da, vet du.

Angrer investering på 50 millioner

Hans Gunnar Dokken, administrerende direktør i Norsk Jernbanedrift, angrer på at han investerte 50 millioner kroner i to lastetraktorer.

– Det har uvirkelig nok vært en kraftig reduksjon i markedet, noe som innebærer at våre maskiner står uvirksomme.

– I praksis og litt forenkla sagt, bygger Jernbaneverket ned en bransje som de er helt avhengig av, sier Dokken, som selv har sagt opp en fjerdedel av 170 ansatte.

– Så Jernbaneverket eser ut og dere kutter?

– Ja.

– Blir det mer vedlikehold?

–Mindre. Og dyrere.

Det er mange private leverandører som kutter i disse dager.

– Markedet for de private entreprenørene er halvert akkurat nå, sier Arne Skjelle, administrerende direktør i Entrepenørforeningen Bygg og Anlegg. Han forteller at det er leverandører som går konkurs eller sier opp folk. Allerede neste år kan det bli økt etterspørsel, da vedlikeholdsbehovet bare øker. Da må bransjen bygges opp igjen.

– Det er samfunnsøkonomisk sløsing, først bygge ned, så opp. Folk forsvinner, påpeker Skjelle.

Les også: - Trist at vi ikke klarer å levere den kvaliteten som er forventet

Les også: Presser på for fullt dobbeltspor

Les også: Åpnet for togtrafikk igjen

Dyrere vedlikehold

Når Jernbaneverket igjen trenger kapasiteten, vil ikke aktørene være i stand til å levere og de vil prise tjenestene mye høyere, hevder bransjeforeningen.

Med andre ord: Resultatet ligger an til å bli mindre og dyrere vedlikehold selv med økte bevilgninger.

– Dere i Jernbaneverket anbefaler at sviller bør skiftes hvert 40 år men nå ligger det an til det skal ta 167 år?

–Dette er gjennomsnittlig, her vurderer vi den enkelte banen, sier jernbanedirektør Enger.

– Men det er et sprik på 120 år?

– Ja, det er et sprik. Vi skulle gjerne byttet raskere. Men vi vil i løpet av de neste 10 årene få gjort noe med dette, sier Enger.

– Mange fagfolk ligger an til å forsvinne.

– Det vi tar kritikk på i Jernbaneverket, er at vi har vært for lite forutsigbare og gitt for få signaler. Det jobber vi nå med å bli bedre til.

– Bransjen sier fagfolkene ikke er der lenger og at de vil selge seg dyrt?

– Ja, det at det blir svingninger, at det koster, det tror jeg vi må innse, erkjenner Enger.

Les også: Jernbaneverket får mer penger

Kun 700 ansatte i Finland

Det finske Trafikverket, som har ansvar for veg, bane og kyst i Finland, klarer seg med under 700 ansatte. Dette skyldes hovedsakelig at de rendyrker en bestillerrolle. Denne modellen har man gjennomført på veg i Norge, men ikke på bane, der den rødgrønne Regjeringen reverserte planer om omorganisering og nedbemanning fra Bondevik II-regjeringen.

I dag driver Jernbaneverket med mye vedlikehold selv, til tross for at politikerne har sagt de bare skal drive med beredskapsvedlikehold.

– Elisabet Enger, du har nær 4000 ansatte. I Finland klarer de seg med 700, hvordan kan det ha seg?

– De har gjort dette på en helt annen måte i Finland. Det er en helt annen modell. Det er ikke sammenlignbart. Vi har mange flere oppgaver, mer investeringer, en helt annen arbeidsdeling mellom aktørene, sier Enger.