Fiskere i Arendal krever opprydning av stridsmidler: – Uholdbart å leve med usikkerheten

– Det er ganske uholdbart som fisker å operere i områder hvor det ligger store mengder med stridsgass, og faktisk vet vi ikke helt hvor mye av det ligger hen. Så de båtene som driver i det området lever til tider et litt farlig liv, sier rekefisker og leder i Arendal Fiskerlag Atle Nilsen til NRK.

• BAKGRUNN: Norge mangler oversikt over stridsmidler i egne havområder

Fortsatt ligger til sammen 170 000 tonn kjemiske stridsmidler og våpen på havets bunn etter at de like etter andre verdenskrig ble dumpet rundt 20 nautiske mil utenfor Arendal.

Har fått stridsmidler i garnet

Til sammen 36 skipsvrak lastet med blant annet sennepsgass ble senket i Skagerrak like etter krigen, men hittil har Kystverket bare klart å lokalisere 20 av vrakene – og innrømmer at man ennå ikke vet hvor alle vrakene ligger.

Nilsen er bekymret, og mener det må gjøres mer for å finne skipsvrakene med de farlige kjemikaliene.

– Den usikkerheten er der, og med dagens teknologi må man klare å lokalisere mer enn det man har klart, sier Nilsen.

Skipene inneholder blant annet et stort antall flybomber på opptil 250 kilo og ulike granater. I området ved Arendal har fagfolk målt, og funnet at vrakene inneholder blant annet stridsgassen sennepsgass. Totalt anslås det av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at 168 000 tonn kjemiske våpen ble senket i Skagerrak etter krigen. Man tror at 36 skip ble senket utenfor Arendal, men ingen vet nøyaktig hvor alle ligger.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM SAKEN? Send inn din henvendelse her og merk den «Kjemiske stridsmidler i Skagerrak»!

Selv om skipene ligger på et dyp mellom 600 og 700 meter ser både FFI og Kystverket visse risikoer med plasseringen.

Selv fisker Nilsen stort sett i kystnære områder, men han kjenner til flere kolleger som har opplevd å få langt mer ubehagelige ting enn reker og fisk i trålen.
– Det har skjedd at de får udetonerte stridsmidler i trålen. Det er ikke noe som skjer daglig, men det har skjedd, sier han.

Sennepsgass kan være svært farlig, og man frykter i verste fall at fiskere kan bli skadet om de får kjemiske våpen eller utlekkede kjemikalier i garn eller trål.

– Sennepsgass og kjemiske stridsmidler kan gi blære- og brannskader. Det er da viktig at det kommer i behandling hos helsevesenet med en gang om noen kommer i kontakt med stoffene, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket.

– Rydde i egen hage

Fisker Nilsen er ikke veldig imponert over informasjonsnivået fra myndighetene.
– Eneste vi har fått er en plansje med info om hva vi skal gjøre dersom vi er så uheldig å få kjemiske stridsmidler i trålen.

Selv om stridsmidlene befinner seg på et dyp på mellom 600 og 800 meter, mener han det burde ha vært mulig å lokalisere disse innen man nådde 2013.

– Det er klart at dette er komplekst. Men i oljebransjen klarer man jo å lokalisere alt mulig, sier han.

Kystverket innrømmer at noen skip kan være i randsonen eller utenfor feltet som i dag er merket inn på fiskernes sjøkart, og vil derfor forsøke å gjøre forholdene tryggere.

– Derfor ønsker vi å gjennomføre en enda grundigere kartlegging, for å være helt sikre på at vi har gode posisjoner på de vrakene som ligger der. De blir også da avmerket innenfor avgrensningssonen i sjøkartet, sier Ly i Kystverket

Nilsen håper på en snarlig bedring. Han mener diskusjonen om Norge skal påta seg å destruere Syrias kjemiske stridsmidler kan komme fiskerne til gode.

– Det her vil jo kanskje gjøre at det blir satt litt mer fokus på det som er på utsiden, og at man kanskje må rydde litt i sin egen hage før man påtar seg alt for mye. I alle fall at man får satt litt mer søkelys på det, sier fiskeren.

I en rapport laget av Forsvarets Forskningsinstitutt i 2002, går det fram at noen av skipsvrakene lekker. Leder i Flekkerøy Fiskeriforening, Martin Andås, tror det kan bli vanskelig å sikre seg mot dette.

– Det er jo veldig dypt, så det kan jo bli veldig vanskelig å gjøre noe med det. Om de kan dekke til, eller? Jeg vet ikke. Det er jo ganske vanskelig å rydde opp etter gamle synder, sier han til NRK.

Norske myndigheter tillot i 1945 at erobrede tyske skip med kjemiske våpen kunne seiles til et bestemt område utenfor Arendal – for så å senkes ved at bunnproppen på skipene ble tatt ut.

Anbefalinger ikke fulgt opp

– Dette er stoffer som man i utgangspunktet vil ha vekk. Det er jo forbud mot å bruke kjemiske stridsmidler, og etter andre verdenskrig gjorde de allierte en opprydding i Tyskland. Som et resultat av det ble det vi har i norsk sektor dumpet her, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket, som nå har ansvaret for oppfølgingen av dumpefeltene, t til NRK.

I 2002 gjorde FFI-forskerne en undersøkelse av noen av skipene utenfor Arendal.
De kom da blant annet med noen klare råd til norske miljømyndigheter:

• Lokaliser alle skipsvrakene med kjemiske stridsmidler
• Det bør innføres forbud mot tråling i området
• Innhold av arsen og andre kjemiske stridsmidler i marine organismer bør undersøkes nærmere
• En ny inspeksjon av vrakene og prøvetaking av sjøbunnen bør vurderes gjennomført om ti år

Å ta opp alle de kjemiske våpnene og stridsmidlene fra Skagerrak ble ikke ansett som riktig av FFI-forskerne. Mye av våpnene var allerede i 2002 så rustet at å flytte på dem ville innebære en altfor stor risiko for oppryddingsmannskaper.

Ikke alle anbefalingene er fulgt opp fullstendig i de elleve årene som har gått siden ekspertene kom med sine anbefalinger.

I fjor var det gått ti år siden rapporten fra FFI ble lagt fram, men det er ikke gjort nye inspeksjoner og prøvetagninger på havbunnen.
Greenpeace reagerer sterkt på hvordan myndighetene har håndtert Norges eget kjemiske våpen-problem.

Kartlegging

– Det er utrolig skuffende at ingen ansvarlige myndigheter har klart å følge opp, og sørget for at man kartlegger alt, sier leder Truls Gulowsen til NRK.

Gullowsen mener alt tyder på at norske myndigheter lot problemet ligge i fred i nesten 60 år. Så ble det gjort undersøkelser i 2002, men slik han ser det har det i stor grad fått gå ti år til uten at noen har tatt tak.

– At disse problemene har fått ligge i minst ti år til er fullstendig uakseptabelt når vi vet at det er en miljøbombe som blir vanskeligere og vanskeligere å håndtere på en sikker måte, sier Greenpeace-lederen.

Kystverket er fagorganet med ansvar for forurensning til sjøs.

– Dere har ansvaret for problemet, hva vil dere gjøre med dette?

– Vi ønsker i første rekke å få posisjon og bedre mer eksakt posisjon for vrakene som ligger der ute. Så kan vi bruke det som grunnlag for å kunne utvide dumpefeltsområdene som er merket av i sjøkartene, svarer beredskapsdirektør Ly i Kystverket.

Kystverket er allerede i dialog med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om planer for nye tokt, og et større kartleggingsprogram for området som vil gå over flere år.

Kartleggingen de planlegger for vil inneholde:

• Ytterligere kartlegging med sonar for å lokalisere vrak
• Utvidet kartlegging med undervannsfotografi
• Sedimentprøver på havbunnen for å se etter utvikling i videre lekkasjer siden 2002

Samtidig er det ikke ennå satt av penger til en slik kartlegging.