Krever tiltak for at kvinner skal makte tanken på å bli tvillingmødre

Tidligere denne uken skrev NRK at flere norske kvinner som er gravide med flere foster, har reist til utlandet for å fjerne et eller flere av fostrene.

Årsaken er ikke medisinsk, men ofte at kvinnene ikke makter tanken på å bli tvillingmødre. Senere kom det frem at slike reduksjoner også har blitt gjennomført i Norge.

Norsk lov sier ingenting om fosterreduksjon på friske foster er tillatt. Fagfolk etterlyser en presisering av lovverket og sosiale tiltak som kan minimere slike reduksjoner.

– Vi må utvide støtteordningene for disse kvinnene, sier overlege Birgitte Heiberg Kahrs ved Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim (NSFM).

Flere uker og mer tid sammen

Sammen med professorene Sturla Eik-Nes og Ola Didrik Saugstad skriver Heiberg Kahrs om tiltakene som bør settes inn i en ytring på NRK.no lørdag.

• NRK YTRING: Fosterreduksjon - en kompleks prosedyre

Heiberg Kahrs forteller at tvillingmødre per dags dato har fem uker foreldrepenger og permisjon med full lønn eller syv uker med 80 prosent lønn i ekstra foreldrepermisjon. Dette er uker som kun gjelder dersom mor har opparbeidet seg permisjonsrettigheter.

– Alle kvinner som bærer på flere barn, bør ha krav på disse ukene og de bør utvides. Man bør også sørge for at mor og far kan være sammen hjemme den første tiden. Det vil kanskje bidra til at kvinnene i større grad makter å ta imot flere barn, sier hun til NRK.

Fosterreduksjon, selektiv fosterreduksjon eller selektiv abort er et inngrep der man fjerner ett eller flere fostre, mens det eller de gjenværende fostrene kan utvikle seg videre. Prosedyren blir gjort fra 8 – 14 uker, sjelden opp til 18 uker.

– Gi foreldrene større frihet til å bruke ukene i svangerskapspermisjonen

Kahrs er selv mor til tvillinger som snart fyller syv år. Hun minner om at arbeidet med små barn er stort og at den første tiden ofte er den mest slitsomme tiden.

– Det kan være et godt virkemiddel å legge forholdene til rette for at mor og får mer tid sammen hjemme og avlaster hverandre den første tiden, sier hun.

Overlegen forteller at sosiale tiltak ikke har blitt nevnt så mye i den politiske debatten. Hun har ikke noen fasit på hvor mange uker utvidelsen bør inkludere, men vil at politikere tenker mer alternativt når det kommer til hvordan foreldrene avvikler svangerskapspermisjonen.

– Man må sørge for at mor og far får mer tid sammen og større frihet til å bruke ukene i svangerskapspermisjonen. Slik det passer familien best. Jeg tror det kan være en løsning at pappa tar disse ukene samtidig med mamma, sier hun.

• Les også: Barnelege: – Ingen forskjell på vanlig abort og tvillingabort

– Det bør ikke være sosiale grunner

Eik-Nes, Didrik Saugstad og Kahrs har lite kunnskaper om hvorfor kvinner reiser til utlandet for å få utført fosterreduksjon. De vet heller ikke så mye om omfanget, men tror det er snakk om svært få tilfeller.

Men de etterlyser en tydeligere lovpraksis og støtteordninger som hindrer at sosiale og økonomiske motiv ikke er årsaken til slike reduksjoner. De får støtte av Kristelig Folkeparti (KrF).

Partiets helsepolitiske talskvinne, Olaug Bollestad, sier at KrF ønsker å bidra til bedre velferdsløsninger, som vil minimere aborter basert på ikke-medisinske grunner.

– Det bør ikke være sosiale grunner til at folk velger å ta abort ved flerlingfødsler. Vi skal både se på mulighetene for å øke permisjonsrettighetene til begge foreldre og for at de kan være hjemme samtidig. Vi skal også se nærmere på engangsstøtten, sier Bollestad til NRK.

– Eventuelle ordninger bør gjelde alle

Bollestad forteller at disse kvinnene ville hatt rett tett til to års permisjon dersom de fikk barna med ett års mellomrom.

– Kvinnene har imidlertid bare noen uker ekstra når de får barna samtidig. Det er feil. Vi vil se nærmere på konkrete og praktiske løsninger. Bent Høie er nok også villig til å se på det, sier Bollestad.

KrF-politikeren sier at eventuelle ordninger ikke bør være opptil hver enkelt kommune, men må gjelde alle mødre med flerlinger.

Frp og V er også positive til sosiale tiltak

Også Fremskrittsparti-politiker og leder for helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos, sier at foreldre med flerlinger bør få større rettigheter.

– Dersom innretningen på støtteordninger og sosiale tiltak kan være med å redusere bruken av slik fosterreduksjon, er dette absolutt noe vi ønsker å se nærmere på, sier Kjos til NRK.

Kjos forteller at hun ble forskrekket og forundret da hun fikk vite at flere kvinner reiser til utlandet for å få utført fosterreduksjoner.

Hun sier at noen nære familiemedlemmer av henne fikk tvillinger for noen få år siden, og at det i perioder var svært krevende for foreldrene.

– Men det som forundret meg, var at de som foreldre hadde færre rettigheter ved å få to barn samtidig, kontra om de hadde fått to barn født med kort mellomrom, sier hun.

Kjos' kollega i helsekomiteen, Venstre-politiker Ketil Kjenseth, deler fagpersonenes ønske om å minimere antallet foserreduksjon:

– Forebygging gjennom god informasjon og en diskusjon om velferdsordninger for flerfødsler er vi med på. Men som de selv sier, som politiker har jeg behov for å lytte mer til fagfolk og få mer kunnskap om dette temaet, før jeg går tungt inn i denne debatten, sier Kjenseth til NRK.

Uklar lovgivning

Norsk lov sier ingenting om fosterreduksjon på friske fostre er tillatt. I 2001 kom Helse- og omsorgsdepartementet frem til at hvis det var stor fare for at det ene fosteret hadde en alvorlig sykdom, kunne det aborteres.

Hvorvidt friske foster kan aborteres i slike tilfeller, er ikke omtalt i abortloven, og heller ikke i forskrift eller rundskriv.

Indikasjoner for fosterreduksjon er både medisinske og ikke-medisinske. Medisinske indikasjoner kan være svangerskap med firlinger og/eller en spesiell klinisk tilstand hos mor kombinert med flere fostre.

De ikke-medisinske grunnene handler om at kvinnens rett til å abortere på fritt grunnlag før uke 12, også skal gjelde for å kunne redusere en graviditet, for eksempel fra tre til to eller to til ett foster.

– Vil vite hvordan vi skal forholde oss til lovverket

– Sånn som vi har tolket lovverket så har fosterreduksjon blitt gjort ved NSFM hvis det har vært medisinsk informasjon for at det skal utføres – enten ved at det har vært sykdom hos fosteret eller tilstander hos mor, sier Kahrs.

Men hun forteller at de siden 2002 har ønsket en presisering av hvordan man skal forholde seg til situasjoner der hvor det ikke er en medisinsk indikasjon.

– Det kan for eksempel være fosterreduksjoner uten at det er noen medisinske grunner som tilsier det. Slik jeg har forstått det, er det som har skjedd på Rikshospitalet. Det er ulik praksis rundt om i landet. Derfor vil vi vite hvordan vi skal forholde oss til lovverket, sier hun.

• Les også: Fosterreduksjon gjøres også i Norge

– Mer kunnskap og større trygghet

Til slutt sier Kahrs at de kan bidra til mer kunnskap og større trygghet dersom de oppdager tvillingene i tide.

– Om vi kan finne tvillingene tidlig i svangerskapet, helst ved ultralyd i uke 12, kan vi avdekke hvilke tvillinger som har felles morkake og hvilke tvillinger som har hver sin.

– Dermed kan vi følge dem på en bedre måte og gi foreldreparet god og trygg svangerskapsomsorg. Kunnskap og trygghet er viktig når man skal få tvillinger, legger hun til.

Nå jobber Helse- og omsorgsdepartementet med å ta stilling til om kvinner som er gravide med to eller flere friske fostre kan abortere noen, mens de beholder andre.

• Les også: – Alt jeg hadde gledet meg til ble ødelagt