Fafo-forsker tar selvkritikk etter rasespørsmål

• Den 12. juni trakk Fafo rapporten tilbake for å korrigere den. Fafo opplyser at det er svakheter i spørsmålet om menneskeraser og at man ikke med sikkerhet kan vite hva folk har svart på.

Fafo-rapporten om holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge fikk mye oppmerksomhet etter at en av fire svarte at de «tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre».

«25 prosent støtter opp om raseteorier som skolen burde ha lært dem er grovt rasistisk,» skrev Dagbladets Marie Simonsen.

– Dette er kvalmende alvorlig, sa likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til NRK.

Ottar Hellevik er professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo, og har skrevet flere bøker om tolkning av meningsmålinger og forskningsmetode. Han mener forskningsgrunnlaget i den nye rapporten fra Fafo er så mangelfull at resultatene kan være feil.

Mener rasespørsmålet forvirret

På NRKs spørsmål til Fafo-forsker Guri Tyldum om hun er fornøyd med hvordan rapporten ble mottatt, svarer hun:

– Nei, det er jeg ikke. Det er ekstremt vanskelig å presentere. Det er blitt en polarisert debatt. Jeg visste det kom til å bli krevende, og det skjedde akkurat det jeg fryktet. At det rettes moralske pekefingre mot store grupper av befolkningen, sier Tyldum.

Personene i undersøkelsen ble bedt om å ta stilling til utsagnet:

«Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre». 26 prosent svarte delvis eller helt enig.

– Hadde jeg gjort det på nytt, ville jeg formulert det annerledes. Mest for å ha en tydeligere analyse av hva vi viser. Problemet slik spørsmålet var stilt, er at du får to tolkninger inni hverandre som gjorde det vanskelig å tolke. Det er en skikkelig nybegynnerfeil.

– Hva ville du gjort annerledes?

– Jeg ville hatt ett spørsmål om rase og ett spørsmål om man kan rangere folkegrupper etter intelligens. Og jeg ville vært tydeligere i rapporten på at dette ikke er et mål på rasisme, sier Tyldum før hun legger til:

– Dette var ment som en bakgrunnsvariabel. Jeg ante ikke at det ville bli så høye tall. Hadde jeg visst at dette skulle bli et så viktig tema, ville jeg bruket mer energi på å få til en bedre spørsmålsstilling, sier Tyldum.

Les rapporten her: Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge

Positivt

Rådgiver i Tankesmien Agenda, Sylo Taraku mener svarene på spørsmålet ikke viser at mange har rasistiske holdninger. Han mener undersøkelsen først og fremst er positiv med tanke på nordmenns holdninger til ikke-diskriminering.

– Den er oppløftende. Alt i alt er undersøkelsen positiv, og bekrefter tidigere resultater, sier Taraku til NRK.

Han synes det er positivt at 78 prosent mener man skal bruke ressurser på arbeid mot diskriminering av etniske minoriteter.

– Det overordnede bildet er at folk flest støtter myndighetenes tiltak mot diskriminering. De fleste mener at diskriminering må sanksjoneres. Ikke bare mener man at det er galt, men også at det skal aktivt reageres mot dem som diskriminerer. Det er solide tall, mener Taraku.

Av de problematiske holdningene som bør diskuteres, trekker Taraku fram at folk tror det er flere muslimer enn det faktisk er. Denne myten ser man over hele Europa. Det er også fortsatt for mye frykt for muslimer og mindre vilje til å reagere mot diskriminering av romfolk enn mot diskriminering av andre grupper.

– Men i all hovedsak ser holdningene veldig bra ut, konkluderer Taraku, som er tidligere generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas).

Mye positivt

Da Guri Tyldum la fram rapporten, skrev hun selv blant annet dette på Facebook: «Jeg må innrømme at jeg har grudd meg litt til lanseringen av denne rapporten.»(...)«Jeg frykter at den vil bli karikert, ved at det kun blir de som liker å moralisere eller provosere som kommer til å føre ordet.»

– Som forskere er vår jobb bare å beskrive mekanismene, og ikke legge verdier i svarene. Om resultatene er gode eller ikke, er ikke min jobb å si. Men jeg er ikke uenig i at det er mye positivt i denne rapporten, sier Tyldum.

Oppdatert 25.05.2019: I en tidligere versjon av saken sto spørsmålet i undersøkelsen referert slik: «Jeg tror noen 'menneskeraser' rett og slett er smartere enn andre». Det korrekte er at spørsmålet ble stilt uten klammer rundt ordet «menneskeraser», og saken er derfor oppdatert.