I tillegg til dem som har plass rundt Kongens bord, har Høyre og Frp med seg 43 statssekretærer og 17 politiske rådgivere. Til sammen er de 78 blå politikere, syv mindre enn de rødgrønnes 86.
Avviser mer makt til embetsverket
– Det er ikke antall personer som bestemmer gjennomføringskraften, men det er hvilke personer som sitter der, sier Julie Brodtkorb, en av til sammen sju statssekretærer ved Statsministerens kontor (SMK).
Hun avviser at den nye regjeringen gir mer makt til embetsverket ved å plassere færre i politisk ledelse enn de rødgrønne.
- LES OGSÅ:
– Det handler om hvilke personer som sitter der, og hva de faktisk gjør, sier hun.
Signal om mindre offentlig sektor
Med nesten 10 prosent færre politikere i regjeringsapparatet har Høyre og Fremskrittspartiet redusert sin politiske kapasitet, mener førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Jostein Askim.
Men det er neppe det Erna Solberg ønsker å formidle, mener han.
– Jeg tror hun vil sende et signal om at her skal offentlig sektor bli mindre, og vi begynner på toppen. Da må embetsverket for øvrig tilpasse seg det og forstå at her vil det skje begrensninger fremover, sier Askim.
Begrensningene kommer allerede ved nyttår i form av at to departementer blir lagt ned.
- LES OGSÅ:
Kyst- og fiskeridepartementet blir lagt til det nye Nærings- og fiskeridepartementet, og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet blir lagt ned, og de fleste oppgavene overført til det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Halverer kultur og miljø
De største kuttene blir gjort i Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet.
Stoltenberg-regjeringens miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) hadde tre statssekretærer og en politisk rådgiver, mens Høyres Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft bare har én statssekretær og én politisk rådgiver i sitt departement. Det er en halvering.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Også i kulturdepartementet er det en halvering, da kulturminister Thorhild Widvey (H) har én statssekretær og én politisk rådgiver, mot tidligere kulturminister Hadia Tajik (Ap) som hadde to av hver.
Høyre vil ha enda færre
Selv om den politiske ledelsen i regjeringsapparatet er omtrent 10 prosent mindre enn under de rødgrønne, hadde Høyre sett for seg en enda slankere politisk stab.
I et internt arbeidsnotat for fire år siden, «Høyre i regjering 2009», ble det foreslått at det ikke skulle være flere enn 13 departementer.
– Hvorfor ble det ikke slik?
– Det du viser til, er ett av mange innspill vi har fått fra egen organisasjon om hva vi burde gjøre hvis vi kom i regjering, hvor et av innspillene var færre departementer, sier Brodtkorb.
– Men det er ikke et mål i seg selv å kutte departementer, det er et mål å få en struktur på departementene som gjør at vi får gjennomføringskraft, legger hun til.
Kan bli flere
Til tross for lovnader om mindre byråkrati og sammenslåing av departementer kan det likevel komme flere politikere inn i departementene.
– Vi har bygd opp regjeringen etter hvilke politiske oppgaver som skal gjøres. Hvis vi ser at vi trenger flere politikere for å sørge for gjennomføringskraft, så vil de komme, sier Brodtkorb.
– Fare for ansvarspulverisering
Blant statssekretærene og de politiske rådgiverne er det stor overvekt av menn. Både Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet, begge styrt av Frp, er rene mannsbastioner.
Statsviter Askim mener det viktigste argumentet mot mange politikere under en statsråd er faren for ansvarspulverisering.
– Man kan bli usikker på hvem som er ansvarlig for politikken som føres. Når statssekretærer uttaler seg overfor media, eller gir beskjeder til embetsverket, hvem er det man skal høre på? Er det ordet endelig, eller er det bare ministeren som er departementets stemme?
– Hva er svaret på det?
– Stortinget kjenner kun ministeren, men vi andre kjenner også statssekretærene, så det er ikke så enkelt som å si at Stortinget kjenner kun ministeren. Vi tolker det slik at departementet snakker når statssekretærene snakker, sier Askim.