Den siste uka har professoren ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) fulgt hestekjøttskandalen i Europa med stor interesse:
– Det er viktig at vi får belyst hvordan internasjonal mathandel foregår, og jeg forstår godt matmyndighetenes bekymring for at kjøttet som er brukt kan inneholde medisinrester og at det mangler informasjon om slakteforhold, sier Birger Svihus til NTB.
Professoren påpeker imidlertid at når disse bekymringene er lagt til side, så står man igjen med «hylekor som reagerer på at det er hestekjøtt i det de spiser».
– Dette er en del av vår tids ekstreme fremmedgjøring fra det vi har på tallerkenen. Folk vil ha et saftig, renskåret kjøttstykke, men de vil ikke vite at det har vært et levende dyr en gang, spesielt ikke et dyr de liker, som for eksempel hest.
- Les: Mattilsynet bekrefter hestekjøtt i ferdigmat i Norge
- Les: Mattilsynet har aldri sjekket om det er riktig kjøtt i ferdigmaten
– Burde juble over hest i lasagne
Professor Svihus påpeker at hestekjøtt er en utmerket matvare.
– Folk burde nesten juble over å kunne få hestekjøtt i stedet for storfe i lasagne, ettersom hest har 2-3 ganger høyere jernhold enn storfe og betydelig høyere innhold av sink og B12. Dessuten er hest generelt veldig magert kjøtt. Jeg har spist deilig, mør hestebiff kjøpt i butikk selv, det er ikke noe problem, sier han.
Professoren mener det er noe galt fatt med folks oppfatning av kjøttspising:
– De må tåle å innse at spiser man dyr, innebærer det at dyret er alet opp og drept. Lidelsen skal selvsagt minimeres, men husdyrhold er noe vi gjør til egen fordel, ikke for å være snille mot dyrene. Det sitter tydeligvis langt inne for mange å erkjenne.
Svihus mener det er gått så langt at folk har problemer med å se skinn og bein eller andre gjenkjennelig kroppsdeler.
Kast eller spis
I Norge slaktes det omkring 1.500 – 1.600 hester i året. Dette er brukshester, og ikke dyr avlet for kjøttproduksjon. Men når dyret er slaktet, regnes det for bedre at så mye som mulig brukes. Alternativet er å destruere det. Nortura har ansvaret for nesten alt hestekjøttet:
– Det er ikke noe dårlig råstoff, i noen spekeprodukter er hest det som er best for å få den rette smaken, men det er ikke noe vi tjener penger på, det er sikkert, sier informasjonssjef i Nortura, Eli Strand.
Hun understreker at hun ikke vil tvinge noen til å spise hest eller deler av dyr man ikke ønsker å spise.
- Les: Flere slakter hesten
Samfunnsansvar
Nortura er likevel veldig opptatt av å få brukt alle delene av dyrene de slakter, det være seg storfe, småfe eller fjærkre.
– For oss handler dette om å ta et samfunnsansvar og få brukt kjøttet til noe. Vi jobber hver eneste dag med å få solgt mer enn biff eller brystfileter, som utgjør kun 10 prosent av et dyr. Vi kan ikke bare spise de fineste stykkene på dyret og hive resten, sier hun.
I utgangspunktet har Norge gode tradisjoner for å utnytte dyrene, blant annet ved å lage sylte, leverpostei, pølser og kverne kjøttrester til deig og farse.
– Trenden er likevel at vi kun vil ha de edlere delene. Det er en del av velstandsutviklingen, sier Strand.
Ber kokker og kjendiser gå foran som gode eksempler
I Norge har det de siste årene rast en debatt rundt bruken av maskinelt utbeinet kjøtt (MUK). Motstanderne hevdet MUK inneholdt slintrer og beinrester. Kommentarfeltene i mediene flommet over sjokkerte forbrukerkommentarer.
– Da MUK-debatten var oppe var det flere kjente folk som var ute og minnet om at dette var flotte produkter og fornuftig bruk av råvare som ellers ville blitt kastet. Kjente folk og særlig kokker er viktige trendsettere og kan bidra til å snu folks oppfatninger, sier Strand.
Geitekjøtt er et eksempel på godt matkjøtt som nå lovprises av noen storkokker. Hest, derimot, har foreløpig ikke mange forkjempere.