Erna åpner pengesekken i Paris

– Dette møtet er uhyre viktig, sier statsminister Erna Solberg (H) til norsk presse på vei inn.

Under heller kaotiske forhold innledet hun mandag klimatoppmøtet i Paris sammen med over 140 andre stats- og regjeringssjefer. Målet er å meisle ut en ny klimaavtale.

– Det må bli et vendepunkt slik at vi får på plass en global avtale. Norge kommer her med store ambisjoner om at vi skal få det på plass, sier statsministeren.

• Massiv mobilisering før klimatoppmøtet
• Dette skjer på COP 21 i Paris
• Hva varmer egentlig opp kloden?

Øker bidragene

Først og fremst lover Solberg å fortsette den norske regnskogsatsingen i Brasil fram til 2020. Samtidig inngås et nytt samarbeid med Colombia.

– Mange kaller nå regnskog for verdens beste klimatiltak, sier Solberg.

Norge vil også doble støtten til Det grønne klimafondet. Bidraget skal fram mot 2020 økes fra 400 millioner kroner i året til 800 millioner. Vilkåret Norge setter, er at fondet må sikre verifiserte utslippsreduksjoner fra redusert avskoging i utviklingsland.

I tillegg skal Norge doble innsatsen når det gjelder ren energi fram mot 2020. Pengene skal gå til forskning og innovasjon.

Budsjettkutt

SVs Heikki Eidsvoll Holmås mener på sin side at regjeringen dobbeltkommuniserer om pengebidragene.

Han viser til at det både i siste revisjon av statsbudsjettet for 2015 og i enigheten om statsbudsjettet for 2016, legges opp til kutt på flere hundre millioner kroner i postene for klima- og skogsatsingen og bistand til klimatiltak og fornybar energi.

– De tar med den ene hånden og gir smuler tilbake med den andre, sier Holmås til NTB.

Miljøpartiet De Grønne er glad for at støtten til Det grønne fondet økes, men skulle gjerne sett en større sum.

– Når det søkkrike oljelandet Norge ikke kan avse mer enn 800 millioner kroner i året, er jeg stygt redd for at dette møtes med irriterte skuldertrekk internasjonalt, sier MDGs Rasmus Hansson.

Ønsker skogkvoter

Norge varslet mandag også at det skal spyttes inn over 200 millioner kroner i et nytt fond for kjøp av klimakvoter fra utviklingsland.

På sikt håper Norge dessuten på å kunne få klimakvoter i bytte mot penger som gis i støtte til bevaring av regnskog.

– Foreløpig er det bistandspenger. Så får vi se i framtida. Hvis vi skal bli klimanøytrale, vil også kvotespørsmålet være viktig, og vi synes skog skal få en bedre plass nå enn det gjorde i Kyoto-avtalen, sier Solberg til NTB.

Hvilke regler den nye klimaavtalen vil ha for kvotehandel, er fortsatt i det blå. Spørsmålet vil høyst sannsynlig bli utsatt, slik at detaljene ikke kommer på plass før tidligst neste år.