Erling ble kjendis mot alle odds

Han klikker seg gjennom barndommens bilder. De dukker opp på skjermen foran ham. Hvert bilde har sin historie, og ett av dem har kanskje den sterkeste historien av dem alle. Det viser Erling i sin mors armer. Nyfødt i en sykehusseng på Ullevål sykehus i Oslo.

Erling ser på det 31 år gamle bildet av seg selv og henne med takknemlighet. Han er takknemlig for at hun i det hele tatt fødte ham. Det var ingen selvfølge.

– Moren min drakk. Hun ruset seg på andre stoffer også. Det er sikkert mange i samme situasjon som ikke hadde tatt sjansen på å bære fram et barn. De ville tatt abort. Men moren min ville gi meg en sjanse, sier Erling.

Han beundrer bildet av henne. Hun ser ikke ut som noen rusmisbruker. Neglene er nylakkerte. Håret har fått ungdommens optimistiske frisyre. Og ansiktet snakker, slik ansikter kan snakke når ingenting trenger å bli sagt med ord.

Hjerteoperert fire ganger

Erling ble sterkt skadet av alkoholmisbruk da han lå i sin mors liv.

Etter fødselen ble han liggende på Ullevål sykehus og Aline spebarnsenter i et halvt år. På grunn av en hjertefeil, er han hjerteoperert fire ganger. Den første operasjonen gjennomgikk han bare tre dager gammel. Han ble også rammet av to hjerneblødninger kort tid etter fødselen.

Erling er født med Cerebral Parese, og han har en lettere psykisk funksjonshemning i tillegg til de fysiske skadene. Etter hvert fikk han diagnosen Føtal Alkohol Effekt.

Blir ikke oppdaget

Barn som blir født med alkoholskader trenger tidlig hjelp, men det er ingen selvfølge at de får det. Derfor har Helse Sør-Øst gitt en håndfull kvinner og menn ved sykehuset i Arendal et spesielt oppdrag.

De skal undervise helsepersonell, slik at sykehusene kan bli flinkere til å fange opp barn som er født med alkolholskader. I tillegg skal de utrede barn som er blitt påvirket av alkohol under svangerskapet.

Disse fagfolkene er enestående i sitt slag. De utgjør nemlig Skandinavias eneste kompetansetjeneste innen fagfeltet «medfødte russkader».

– Altfor mange barn blir født med russkader uten at de blir fanget opp, sier overlege Jon Skranes ved sykehuset i Arendal.

En del av disse barna blir riktignok undersøkt på sykehus fordi de etter hvert har problemer med blant annet læring, konsentrasjon og adferd, men det er lett å bomme på diagnosen hvis man ikke tenker på medfødt alkoholskade som en mulig årsak.

Fikk ny familie

Erling husker ikke sin biologiske mor og far. Han har hørt at han så dem for siste gang på Aline spebarnsenter da livet hans bare var noen måneder gammelt. Hans nye adoptivforeldre ventet i et rom ved siden av under dette siste møtet. De fikk aldri treffe Erlings opprinnelige foreldre.

Erling har også en biologisk søster som han aldri har møtt. Hun er yngre enn ham. Og enda sterkere skadet av alkohol. Søsteren har i dag egne adoptivforeldre.

Erling - sju måneder gammel. Han har nettopp fått en ny familie.

Adoptivmamma Nanna visste at Erling trengte tett oppfølging og mye omsorg.

Erling storkoser seg på ferie i Florida. Han har alltid vært en aktiv gutt.

Klar for første skoledag på Helsepedagogisk Steinerskole. Han husker han var både spent og sjenert.

Han tenker ofte på sin opprinnelige familie, men et liv må gå videre, og for Erling begynte alt å forme seg på nytt med de nye foreldrene som satt i rommet ved siden av den gangen på spebarnsenteret. De tok ham med til Ullevål hageby, der han også fikk en ny søster.

– Erling har alltid vært sosial og blid, sier adoptivforeldrene, Nanna og Bjørgulf.

De sørget for at han fikk en så god oppvekst som mulig - med tilrettelagt oppfølging i barnehage og skole. Slike tiltak er viktige for barn med alkoholskader, siden de sakker akterut i forhold til andre på samme alder.

Det merket foreldrene raskt.

Vennene vokste fra ham

Erling begynte nemlig ikke å gå og snakke før han var to og et halvt år gammel. Vennene vokste på en måte fra ham mens han fortsatt satt i sandkassa.

Men Erling og mormor Anna Lise vokste aldri fra hverandre. Mormoren bodde sammen med dem. Erling husker hvordan de to formelig dro hverandre rundt i nærområdet på jakt etter nye plasser og opplevelser.

Han danset seg gjennom mye av barndommen med mormoren sin.

I dag kan Erling se tilbake på en god barndom. Han er takknemlig for all omsorg adoptivforeldrene har gitt ham. Veldig takknemlig. Likevel er det et «men».

– Selv om jeg var så heldig å få en ny familie med mor og far og sånn - ja, så lyver jeg jo heller ikke når jeg sier at jeg også har mistet moren og faren min, sier Erling.

Mange barn rammet

Helsemyndighetene har ingen fullgod oversikt over hvor mange norske barn som blir født med alkoholskader. De anslår imidlertid at det dreier seg om mellom 600 og 1200 hvert år. Av disse blir mellom 60 og 120 barn født med den alvorligste graden av alkoholskade - FAS. Det står for Føtalt Alkoholsyndrom.

Skranes forteller at disse barna skiller seg ut:

– De er kortvokste. Mange av dem er små allerede ved fødselen fordi de fikk for lite næring i fosterperioden. De har også et spesielt utseende med karakteristiske ansiktstrekk. De nevropsykologiske testene gir ofte store utslag. De kan streve med finmotorikken og være klumsete og klønete. De har altså problemer med både koordinasjon, tempo og balanse.

Ser vi bort fra den alvorligste graden, har alle barn som blir født med alkoholskader sammensatte problemer i forhold til læring, konsentrasjon, oppmerksomhet og sosial samhandling. De ligger som regel noen år bak jevnaldrende i utvikling. Akkurat som Erling. Derfor trenger de mer hjelp og tilrettelegging enn jevnaldrende barn.

«Alkohol verre enn heroin»

Jon Skranes ved sykehuset i Arendal sier at alkohol kan gjøre mer skade på et foster enn heroin. Ikke noe annet rusmiddel har en mer gjennomgripende og skadelig effekt på en umoden hjerne.

– De fleste kvinner i fertil alder nyter alkohol. Heldigvis slutter flesteparten å drikke når de blir kjent med graviditeten. Problemet er ukene som går før de får vite dette - når de i den perioden har hatt det vi kan kalle et vanlig alkoholforbruk. For særlig sårbare fostre kan dette være nok til å skade dem.

Skranes viser til helsemyndighetens føre-var-prinsipp, at kvinner bør kutte ut alkoholen i det øyeblikk de planlegger å få barn.

– Vi vet ikke egentlig ikke nok om dette, men det er en fersk studie som viser at èn episode med det vi kaller festdrikking, eller helgefyll kan være nok til å skade særlig sårbare fostre i en tidlig periode av fosterlivet, sier han.

For de aller fleste vil imidlertid ikke en enkeltepisode med alkohol utgjøre noen risiko, understreker Skranes.

Fortsatt skambelagt

Kompetansetjenesten i Arendal blir ledet av nevropsykolog Gro Christine Christensen Løhaugen. Hun synes mødrene som kommer til dem med barna sine for å få hjelp er utrolig modige. For det er fortsatt skambelagt å snakke om dette - at mor drakk da hun var gravid.

– Vet du, jeg er veldig opptatt av å understreke det motsatte. Ingen mødre må føle på skam, sier Christensen Løhaugen.

Hun forteller at det er tre grunner til at kvinner drikker når de er gravide. Den største gruppen gjør det fordi de ennå ikke vet at de er gravide. Den andre er ikke klar over at alkoholen kan skade barnet. Den tredje drikker fordi de har et rusproblem.

– Ingen av dem ønsker med andre ord å skade sitt barn, ingen av dem går bevisst inn for det, selvfølgelig gjør de ikke det, fortsetter hun.

Drømte om å underholde

Som de fleste andre barn hadde Erling mange framtidsdrømmer. Først drømte han om å bli sauebonde. Så ville han bli sjef i barneavdelingen i NRK - forelsket som han var i TV-programmet Sesam stasjon. Han var også ganske sikker på at han ville bli Disney on Ice-skuespiller, selv om han ikke var så veldig god på skøyter.

Så en dag kom moren til en av hans venner med et nummer av Se og Hør. Der sto det en artikkel om prinsesse Märtha Louise. Hun hadde besøkt en TV-stasjon som ble drevet av utviklingshemmede.

Bedriften heter Empo TV og ligger i Ski. Det er en VTA-bedrift. "V" for varig, "T" for tilrettelagt og "A" for arbeid.

Nå fikk Erling opp farta.

Og så fikk han jobb.

Ble TV-kjendis

Som voksen opplever han nå den samme støtten som han fikk som barn og ungdom. Han stortrives sammen arbeidskollegene i Empo TV. De har sendinger på web-TV hver uke. De produserer også programmer for andre kanaler og noe reklame.

– Jeg kunne kanskje klart det, men det ville nok blitt vanskelig for meg å ha en sånn vanlig jobb. Nå har jeg liksom lov å spørre om hjelp hvis jeg trenger det. De kan ikke si at «det der burde du vite». Takket være jobben min, kan jeg ha et så normalt og ordentlig arbeidsliv som mulig, sier Erling.

Det har han rett i, men han kunne like gjerne sagt at jobben også har gjort ham til kjendis. Vi lar han tygge litt på kjendisordet.

– En takk til alle diagnoser og utfordringer, svarer Erling da.

Det er dette som har hjulpet ham til kjendisstatus.

Slik han ser det.

Hedret med Gullrute

Vi andre har sett en TV-reporter som har vist sitt talent helt siden alvoret startet i 2011 - under Special Olympics i Aten. Empo TV har alltid dekket verdenslekene for idrettsutøvere med nedsatt funksjonsevne, og Erling har vært med som reporter fra første stund.

Etter hvert fikk han med seg kollega Mats Sollid. Sammen ble de et radarpar som gjorde seg så bemerket at de begynte å samarbeide med NRK fra og med lekene i Los Angeles i 2015.

For sendingene derfra ble de hedret med TV-bransjens egen Gullrute for beste sportssending. Det vanket stort premiedryss under mediedagene i Bergen året etter.

Fra sykehuset i Arendal får Erling denne hilsenen fra Skranes:

"Det er veldig hyggelig å høre at Erling har lyktes så godt. Barn med medfødt alkoholskade har som oftest helt normale evner, de er positive og initiativrike. Når de får tidlig og riktig hjelp til å videreutvikle og utnytte sine ressurser, med den tilretteleggingen og støtte som er nødvendig, vil mange kunne realisere sine drømmer, komme i arbeid og bidra positivt i samfunnet".

Vil se morens grav

Erling har nådd helt dit han vil. Eller i alle fall nesten. Han har litt igjen. Det er fortsatt noen brikker som må på plass før han kan falle helt til ro med sine mange tanker om årene som ligger bak ham.

De fleste av disse brikkene er samlet sammen og blitt til ni tettskrevne A4-arksider. Der har han samlet historien om sitt liv. Erling printer den ut mens han forteller at han holder på med en dokumentar om seg selv.

Men han har altså et lite stykke igjen. Han skal oppsøke en grav som han aldri har sett. Sin biologiske mors grav. Hun døde så ung. Og han må finne ut om hans biologiske far lever.

Dette er Erlings prosjekt.

Når han er ferdig, har han helt sikkert skrevet ut noen sider til.