Eritreere misbruker norsk asylsystem og reiser til hjemlandet

Eritreiske asylsøkere utgjør den største gruppen som får asyl i Norge. Så langt i år har 843 personer fått asyl fra Eritrea, det utgjør nær 60 prosent av alle som har fått asyl så langt i år.

Når du får asyl og beskyttelse i Norge er det et vilkår at du ikke reiser hjem til landet du fikk asyl fra. Først når du er blitt norsk statsborger, som du kan søke om etter sju års sammenhengende botid i Norge, kan du reise fritt, også til hjemlandet du flyktet fra.

Hvis det kan dokumenteres at du har brutt dette vilkåret, risikerer du å miste oppholdsgrunnlaget i Norge. Dette kalles tilbakekallelse av asyl.

UDI vet om reising

NRK har i lengre tid hatt kilder i det eritreiske miljøet i Norge som har fortalt om eritreere som reiser hjem til Eritrea. Navngitte personer har i det eritreiske miljøet ikke lagt skjul på at de har vært tilbake i hjemlandet, selv om det er to til tre år siden de fikk asyl i Norge.

Også norske utlendingsmyndigheter har fått disse opplysningene. Utlendingsdirektoratet sier nå et de er kjent med at eritreere i Norge driver omfattende reisevirksomhet til Eritrea, en reisevirksomhet som altså bryter med vilkåret for å få asyl i Norge.

– Vi har rapporter på at det foregår reisevirksomhet, og det er i så fall i strid med forutsetningen for å få asyl i Norge, sier UDI-direktør Frode Forfang til NRK.

• LES OGSÅ: – Eritreiske asylsøkere i Norge presses til å bli informanter

(Saken fortsetter under bildet)

– Ikke reelle flyktninger

Det er godt kjent innen det eritreiske opposisjonsmiljøet i Norge at en del eritreere reiser hjem til Eritrea. Woldab Feshatzion er en av de mest fremtredende norske motstanderne av regimet i Eritrea. Han er oppgitt over landsmenn som rett etter at de har fått asyl i Norge, drar hjem til det samme regimet som de flyktet fra.

– Man kan ikke si de er reelle flyktninger, når de drar tilbake til et regime som kan sammenlignes med Nord- Korea når det gjelder menneskerettigheter. Jeg vil kalle det for kriminelt å gjøre det, sier han. Norske eritreere som reiser hjem etter å ha fått asyl bidrar også økonomisk til å opprettholde regimet, sier Feshatzion til NRK.

– Norsk-eritreere og andre eritreere som har fått beskyttelse i Europa er en viktig inntektskilde for regimet. For å kunne reise inn i Eritrea, må du skrive under på et brev der du sier du angrer på at du flyktet, og de fleste må også betale en 2 prosent skatt til regimet av alt du tjener. I tillegg vil eritreere som reiser hjem investere pengene de har skaffet seg i Norge. Derfor betyr dette mye økonomisk for regimet, forklarer han.

• LES OGSÅ: Eritrea: En hel befolkning i fengsel

Viktig inntektskilde

Feshatzion støttes av den norske eritrea-eksperten Kjetil Tronvoll.

– Inntekter fra eritreere som bor i utlandet er ved siden av gruvevirksomhet den viktigste inntektskilden til regimet. De som reiser hjem fra blant annet Norge gjør det nok delvis fordi de har en lojalitet til regimet, og delvis av personlige grunner, som for eksempel for å treffe familien eller i forbindelse med arv. Men det er et paradoks at regimet tjener penger på å produsere flyktninger, sier Tronvoll til NRK.

Eritreere som reiser hjem skjuler sine spor. De søker visum til naboland som Sudan og Etiopia. Her betaler de eritreiske myndigheter, for å komme inn i Eritrea. Eritreiske myndigheter på sin side stempler ikke inn og utreise i reisedokumentene. Slik holdes det skjult for norske myndigheter at de har vært i Eritrea.

• LES OGSÅ: – Eritrea dekker over kuppforsøk
• LES OGSÅ: Militært opprør i Eritrea

(Saken fortsetter under bildet)

Endret krav

For norske myndigheter er det derfor svært vanskelig å dokumentere at eritreere har vært i hjemlandet, for i det norske flyktningpasset står det bare visum til naboland, ikke til Eritrea.

Derfor har UDI nå endret kravene for eritreere. I tillegg til Eritrea, er det fra mai i år heller ikke lov til å reise til naboland som Sudan og Etiopia.

– Målet vårt er å hindre en utnyttelse av asylinstituttet, derfor innfører vi denne endringen, sier UDI direktør Frode Forfang.

Ifølge Eritrea-eksperten Kjetil Tronvoll er det underlig at Etiopia er tatt med, fordi eritreere ikke reiser inn i Eritrea via Etiopia.

NRKs kilder i det eritreiske miljøet sier det samme. De undrer seg også over hvorfor ikke Jemen, Egypt, Saudi-Arabia og de forente Arabiske emirater er tatt med på listen over land Eritreere ikke kan reise til. Det er nemlig via disse landene eritreere reiser inn i Eritrea, i tillegg til Sudan, sier NRKs kilder.