Eriksson åpnet siste luke i sin julekalender

Forrige fredag terget Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) på seg store deler av norsk fagbevegelse. Fredag formiddag stod Eriksson klar med enda flere forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

– Nok en luke skal åpnes i Erikssons adventskalender for et bedre arbeidsliv, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson da han presenterte forslagene i regjeringskvartalet.

Dette er regjeringen nye forslag om endringer i arbeidsmiljøloven:

• Tillatelse av 30 timer overtid i måneden
• Økning av straff for brudd på arbeidsmiljøloven
• Fjerning av den kollektive søksmålsretten
• Tillatelse av søndagsarbeid - avhengig av arbeidets art
• Økning av straff på arbeidsmiljøbrudd

– Vinn-vinn-situasjon som gagner begge parter

Sist gang inneholdt luken regelendringer for midlertidige ansettelser og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Nå gjør Eriksson det klart at regjeringen inn for å tillate søndagsarbeid, som i dag er forbudt uten særskilte grunner.

– Det vil fortsatt være slik at arbeidets art skal bestemme om det er grunn til å jobbe på søndager, sier Eriksson.

Han tror endringen vil komme både arbeidsgivere og arbeidstakere til gode.

– Det er ikke slik at noen skal bli pålagt å jobbe på søndager. Men du skal få lov til å jobbe på søndager. Det er en vinn-vinn-situasjon som gagner begge parter, mener arbeidsministeren.

Vil tillate 30 timer overtid i måneden

Regjeringen foreslår å øke tillatt overtid fra 25 til 30 timer per måned. Eriksson sier regjeringen vil gjøre det tillatt med tolv timer overtid per uke, ikke ti som i dag. Per måned skal taket være på 30 timer.

– De ytre grensene for overtid vil være de samme. Vi beholder vernet i arbeidsmiljøloven, fastholder Eriksson og understreker at den totale arbeidstiden er uendret.

– Kun ansatte som ønsker det, skal jobbe mer overtid. Det bør være mulig å jobbe mer i enkelte perioder, og mindre i andre, sier Eriksson og viser til studenter som trenger fri i eksamensperioden.

• Les også: – Regjeringen åpner for flere midlertidig ansatte

Vil fjerne den kollektive søksmålsretten

Eriksson opplyste også regjeringen går inn for å fjerne fagforeningenes rett til å reise sak mot arbeidsgivere ved mistanke om ulovlig innleid arbeidskraft, som den rødgrønne regjeringen innførte i fjor.

NHO var blant kritikerne da den rødgrønne regjeringen innførteretten. Høyre varslet at det ville bli omgjort ved første anledning.

– Det bør ikke komme som noen overraskelse at vi gjør dette, sier Eriksson.

• Les også: Tillitsvalgte varsler politiske markeringer

Foreslår å fjerne vetoretten for turnus

Eriksson sier videre at de vil fjerne fagforeningenes rett til å overprøve lokale turnusavtaler.

– Vi fjerner det som omtales som vetoretten. Jeg mener det er riktig og viktig å ha mer frihet lokalt. Det er viktig at arbeidstakere og arbeidsgivere lokalt kan bli enige om hvordan man ønsker å tilrettelegge arbeidshverdagen, sier Eriksson.

Ifølge arbeidsministeren vil flere få muligheten til å jobbe heltid med denne endringen. Eriksson mener også at folk vil få større over kontroll over sin egen arbeidshverdag på denne måten.

Flere fagforeninger har varslet at de vil kjempe mot et slikt forslag. I dag kan sentrale organisasjoner overprøve særskilte turnuser som er avtalt lokalt.

• Les også: YS og LO streiker mot Erikssons forslag

Øker straff for brudd på arbeidsmiljøloven

Et annet forslag handler om å øke straffene for brudd på arbeidsmiljøloven til tre års fengsel.

– Det er viktigere å ta kjeltringen enn å gjøre det vanskelig for andre, sier Eriksson.

Regjeringen vil derfor øke strafferammen for alvorlige overtredelser i arbeidsmiljøloven til tre års fengsel. Samtidig vil regjeringen ha fengselsstraff for medvirkning til brudd på arbeidsmiljøloven på ett år, og tre år for medvirkning til alvorlige brudd.

• Les også: Slik foreslår regjeringen å endre norsk arbeidsliv