– Dere må være raske på ballen, og dere må tørrre å anmelde!
Hans Tore Høviskeland i Økokrim har klar beskjed til Miljødirektoratet, Petroleumstilsynet, fylkesmenn og politifolk.
Han jobber med miljøkriminalitet, og skulle gjerne sette at det kom flere anmeldelser tidlig, og at det gikk kortere tid fra anmeldelse til straff. Og der får han full støtte av Riksadvokaten.
- Les også:
Ber alle skjerpe seg
Straffesaker som nestenulykken på Gullfaks C, hvor det tok over tre år å behandle saken, og hvor resulatet ble en bot som flere omtaler som «lommerusk» for Statoil, er et av skrekkeksemplene som har fått Riksadvokaten til å kreve skjerping.
– Jeg ønsker at disse sakene blir behandlet bedre, og at de blir gitt riktig prioritet. Vi skal ha en raskere saksbehandling, og det skal komme en riktig reaksjon i hver enkelt sak, sier Riksadvokat Tor-Axel Busch.
– Når det tar tre år fra utslipp skjer til det kommer en reaksjon, er det passe tid?
– Nei, det er for lenge. Klart for lenge, sier Busch.
Etter mye mas fra blant annet miljøorganisasjonen Bellona har Riksadvokaten samlet både Økokrim, politi, fylkesmenn, Miljødirektorat og Petroleumstilsynet for å bli raskere og bedre på miljøkriminalitet.
Beskjeden er: Ikke nøl, anmeld hvis det skjer alvorlige miljøkriminelle lovbrudd.
Politianmelder aldri saker offshore
Men der noen tar oppfordringen og anmelder flere forhold i året, er det andre som aldri anmelder.
Miljødirektoratet har hovedsakelig ansvar for utslipp og forurensing, og anmelder flere ganger i året, både forhold på land og offshore. Men når nestenulykker og gassutblåsninger skjer offshore, blir sakene aldri anmeldt av Petroleumstilsynet.
Petroleumstilsynet har rett og slett valgt en annen linje.
– Så langt har ikke vi gått til anmeldelse, fordi vi mener vi har andre virkemidler som vi mener er vel så effektive, sier Anne Vatten, som er direktør for juss og rammevilkår i Petroleumstilsynet.
Hun henviser til granskning og samarbeid med politiet som virkemidler de ofte bruker.
Petroleumstilsynet anmeldte aldri nestenulykken på Gullfaks C i 2010, i stedet var det Bellona som anmeldte saken. Og selv om Statoil ble straffet, bidro tidsbruken til at boten ble mindre enn den kunne ha vært.
Sånn bør det ikke være, mener Riksadvokaten. Han mener det er myndighetene som bør ta ansvaret. Både for anmeldelser og at sakene faktisk prioriteres.
– Det er bra miljøorganisasjonene anmelder, og maser, men jeg mener at Petroleumstilsynet bør anmelde de alvorligste sakene, og det vet de at jeg mener, sier Busch.
Saken fortsetter under bildet
– Del av jobben å anmelde
Ellen Hambro i Miljødirektoratet er klokkeklar på at det er hennes og direktoratets ansvar å anmelde alvorlige saker. For henne er det uaktuelt å legge seg på samme linje som Petroleumstilsynet.
– Det er en del av jobben vår å anmelde, og sørge for at politiet etterforsker og at det blir straffesaker av de alvorlige mijøkrimsakene, sier Hambro.
- Les også:
- Les også:
Da det ble sluppet ut kjemikalier fra oljefeltet Veslefrikk var det igjen Bellona som anmeldte. I tillegg anmeldte Miljødirektoratet saken. Resultatet ble en bot på ti millioner kroner, men på grunn av lang tidsbruk ble boten trukket.
Frykter mer miljøkriminalitet i oljeindustrien
At det er saker som aldri blir anmeldt fra myndighetene, og at det brukes for lang tid, har vært en kjepphest fra Bellona i manmge år. At Riksadvokaten når tar de på alvor, er Frederic Hauge fornøyd med – men han etterlyser at flere anmelder alvorlige saker, og er redd det bare blir flere og flere av de.
– Jeg er fremdeles bekymret, fordi mengden gamle installasjoner øker i Nordsjøen, og mangel på vedlikehold på sokkelen vil gjøre arbeidsmengden større, både for tilsyn og for påtalemyndigheter, sier Hauge.
- Les også:
- Les også:
Og selv om miljøkriminalitet nå står høyere på agendaen for påtalemyndigheter og miljømyndighetene, er han redd for at miljøkriminelle kan gå ustraffet fordi det ikke er penger og ressurser hos de som skal etterforske.
– Det må løsne hos politikerene når det gjelder bevillinger. Det begynner å bli litt bedre, men vi ser for eksempel at boten som ble gitt på Veslefrikk falt bort fordi det ble brukt for lang tid, sånn kan vi ikke ha det, avslutter Hauge.