Mandag la Stortingets kontrollutvalg for Etterretningstjenesten (EOS-utvalget) fram sin undersøkelse av påstander om at nordmenn er ulovlig overvåket av den norske e-tjenesten.
Dette konkluderer de med:
«Utvalget har i sin undersøkelse ikke gjort funn som tilsier at tjenesten systematisk har behandlet opplysninger om norske kilder og/eller andre norske personer (kildens nærstående og potensielle kilder) i strid med gjeldende regelverk. Utvalget har heller ikke avdekket at tjenesten har overtrådt forbudet mot å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske personer i Norge.»
«Utvalget har imidlertid påpekt at E-tjenestens rettslige grunnlag for å behandle sensitive personopplysninger om kildens nærstående er tvilsomt.»
– Ikke graverende, men kritikk
Det er utvalgsleder Eldbjørg Løwer som overleverte rapporten til stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H).
– Vi kommer for så vidt med kritikk fordi vi mener dette burde ha blitt gjort mer etter retningslinjene enn til nå, men vi har ikke funnet noe graverende, sier Løwer.
EOS-tjenesten har i sin kontroll gjennomgått alle de omtalte mappene til norske kilder i E-tjenestens arkiver. I tillegg er de tatt flere stikkprøver i avdelingas datasystem.
– Vi kan aldri garantere at vi har sett alt, men vi har gått ganske dypt og jobbet mye med disse mappene, sier Løwer..
– Sensitive opplysninger som ikke var relevante
E-tjenesten gikk inn og sladdet navnene på alle mappene før kontrollutvalget fikk tilgang, noe kontrollutvalget synes er uproblematisk.
– Vi har ikke behov for å vite navnene på E-tjenestens kilder. Vi fant noen mapper hvor det har vært opplysninger om ektefeller, barn eller andre som vi mener er på grensen av det som er relevant for arkivføringen av kilder, utdyper hun.
Hun sier dette var sensitive opplysninger om for eksempel tro, seksuell legning eller helsetilstand.
EOS-tjeneste ber E-tjenesten om å lage bedre retningslinjer for å unngå at unødvendig informasjon lagres i framtida.
– Vi har kjent til at dette arkivet eksisterte, men vi har aldri kontrollert det før nå, sier Løwer.
Hun kunne ikke svare på journalistenes spørsmål om hvorfor dette arkivet aldri har vært kontrollert tidligere.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
– Sensitiv informasjon om 400 nordmenn
I august i år avslørte NRK og DB sammen med frilansjournalist Kjetil Stormark at den norske etterretningstjenesten skal ha lagret mapper med sensitive persondata på 400 nordmenn, blant dem politikere, bedriftsledere, diplomater og byråkrater.
Mappene skal inneholde personlige opplysninger om familien og barna til de registrerte personene. Helseinformasjon og etnisitet skal være noe av innholdet.
Bortsett fra kilder som bevisst har snakket med Etterretningstjenesten, skal de fleste personene i arkivet være uvitende om at E-tjenesten har opprettet mapper på dem.
- Les: Her aksjonerer EOS-utvalget mot det hemmelige lokalet
- Les også: Etterretningstjenesten bestemmer selv hva kontrollørene får se
Hemmelige lokaler i Havnelageret
Det hemmelige arkivet går under navnet «Fagarkivet», og skal ifølge kildene være plassert i stålskap og safer i et kontorlokale i Oslo Havnelager, som Etterretningstjenesten leier.
– EOS-utvalgets konklusjon er som forventet, og samsvarer godt med den offentlige redegjørelsen jeg ga om saken i august. Vi overvåker ikke nordmenn i Norge, uttaler Kjell Grandhagen.
Foto: Meek, Tore / NTB scanpixEtter norsk lov er det ikke tillatt for etterretningstjenesten å samle inn opplysninger om nordmenn som oppholder seg i Norge. Dette er oppgaven til Politiets sikkerhetstjeneste.
Ifølge Stormark har arkivet derfor blitt holdt unna Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget). Han sier eksistensen av et slikt arkiv i seg selv er lovlig, men at loven kan være brutt hvis familiemedlemmer har blitt kartlagt.
Mandag konkluderte EOS-utvalget altså med at etterretningstjenesten ikke har brutt noen lov, men kritiserer dem for å ha gått litt vel langt når det gjaldt personopplysninger om kildenes nærmeste.
De stiller seg også kritisk til hvem som skal bestemme hva granskerne skal ha tilgang til av hemmelig materiale og ikke.
– Dette kommer vi tilbake til i årsmeldinga. Det ligger en innebygd konflikt i hvem som har sisteordet, innrømmer Løwer.
Forsvaret: – Konklusjon som forventet
Generalløytnant Kjell Grandhagen, som er sjef for Forsvarets etterretningstjeneste, sa i august til NRK at han ikke kjente til noen ulovlig virksomhet, og at han stilte seg positiv til at EOS-utvalget ville undersøke arkivet.
Han innrømte imidlertid at E-tjenesten lagrer informasjon om potensielle kilder, også de som ikke er klar over det, men hevder dette ikke skal inneholde sensitive opplysninger.
Ifølge Grandhagen er det såkalte «Fagarkivet» en oversikt over de personene som er e-tjenestens kilder, og informasjon kildene selv har gitt til e-tjenesten.
Mandag sier han i en uttalelse at han er glad for at utvalget har gått grundig inn i saken.
Han er også fornøyd med at Stortingets uavhengige kontrollinstans ifølge Grandhagen tydelig kan bekrefte at tjenesten har gjennomført virksomheten i samsvar med lov om instruks.
– EOS-utvalgets konklusjon er som forventet, og samsvarer godt med den offentlige redegjørelsen jeg ga om saken i august. Vi overvåker ikke nordmenn i Norge, uttaler Grandhagen.
Kan overvåke for å bestemme kilders troverdighet
Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) benektet også at opplysningene i det hemmelige arkivet er ulovlig innhentet og arkivert.
Norsk lov setter strenge rammer for hva e-tjenesten har lov til å registrere om norske borgere. I paragraf 5 i loven om etterretningstjenesten:
«Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer».
I e-tjenestens instruks gis det åpning for at e-tjenesten «kan gjennomføre tiltak for å verifisere sine kilders troverdighet».
