Hopp til innhold

1350 millioner skiller bøndene og staten

Bøndene krever et jordbruksoppgjør med 1500 millioner kroner mer i potten. Regjeringen svarer i dag med å tilby en økning på 150 millioner – kun ti prosent av det jordbruket ba om.

 Statens tilbud i jordbruksoppgjøret

HARDE TAK: Statens forhandlingsleder Leif Forsell (.v.) overleverer Statens tilbud i jordbruksoppgjøret til Norges Bondelags Nils Bjørke og Norsk Bonde- og Småbrukarlags Merete Furuberg.

Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

Landbruksdepartementets tilbud til bøndene levner ingen tvil om at årets landbruksoppgjør blir tøft å få i land.

– Det er kritisk lavt og lite framtidsrettet, sier Nils Bjørke i Norges Bondelag på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

– Statens tilbud kan karakteriseres med ett ord: provokasjon, sier Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

For knappe to uker siden la de to organisasjonene fram jordbrukets krav overfor staten. De krevde en økning i inntektene på 35.000 kroner per årsverk. I praksis betyr det at rammen for jordbruksoppgjøret må heves med 1500 millioner kroner. 965 millioner av kravet er økte bevilgninger over statsbudsjettet.

Kutt i overføringer – dyrere mat

Men når staten kommer med sitt tilbud i dag, foreslår det Frp-styrte Landbruks- og matdepartementet å kutte rene overføringer fra staten med 250 millioner kroner. Staten vil i utgangspunktet gå med på å øke totalrammen i oppgjøret med 150 millioner kroner – altså 1350 millioner mindre enn det bøndene ønsker.

Samtidig som staten vil kutte i bevilgningene, går de inn for at forbrukerne må betale mer for norsk mat.

I forhandlingene avtales såkalte målpriser, altså priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå for ulike varer og varegrupper.

I årets tilbud fra staten økes denne målprisen med 340 millioner, noe som utgjør 140 kroner for en gjennomsnittsfamilie.

Vil tredoble melkekvoten

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har tidligere vært klar på at bonden skal bestemme mer og staten mindre. Listhaugs mantra er at man må øke lønnsomheten og prioritere heltidsbonden. I praksis betyr det større og færre gårder.

I tilbudet fra staten tirsdag går blant annet Landbruksdepartementet inn for en betydelig økning i melkekvoten. Staten foreslår et felles kvotetak på 1,2 millioner liter melk. Dagens kvote er 400.000 liter for enkeltbruk, og statens tilbud innebærer dermed en tredobling.

Ku på bås

MER MELK: Norske melkebønder får produsere mer melk dersom staten får viljen sin.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

En slik kvoteøkning åpner veien for økt sentralisering og industrialisering av landbruket.

Samtidig går regjeringen inn for å fjerne en rekke utjevningsordninger mellom små og store bruk, slik at fordelene med å drive smått minskes.

Steile fronter

Allerede dagen før bøndenes krav ble kjent, gikk Listhaug ut i Dagens Næringsliv og sa at hun ikke vil øke tilskuddene til bøndene fra dagens 13 milliarder kroner.

Det førte til sterke reaksjoner blant bondeorganisasjonene at Listhaug uttalte seg så bastant før forhandlingene startet.

Flere andre medieutspill har gjort sitt for å skape både sinne og nerver hos motparten.

Allerede samme dag som hun ble utnevnt som statsråd, måtte Listhaug svare for kronikken hun skrev i 2010 der hun kalte norsk landbrukspolitikk «kommunisme på norsk».

Siden har hun provosert med å ytre ønske om å oppheve priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendommer. Forslaget om å fjerne melkebøndenes produksjonstak, kravet om økt konkurranse på matmarkedet, ønsket om å reversere den rødgrønne ostetollen og overprøvingen av flere jordverntiltak har også møtt motstand.

Dersom bondeorganisasjonene ønsker å forhandle med Landbruksdepartementet, skal disse samtalene være unnagjort innen 17. mai.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger