Hopp til innhold

Vil kutte 40 prosent innen 2030

Regjeringen slutter seg til EUs klimamål om 40 prosent utslippskutt inn 2030, men sier ingenting om hvor mye som skal kuttes nasjonalt.

Klimaenighet

Regjeringen presenterte i formiddag Norges nye klimamål om 40 prosent utslippskutt innen 2030. F.v. finansminister Siv Jensen (Frp), statsminister Erna Solberg (H) og klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Onsdag morgen presenterte regjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre en enighet om hvilke forpliktelser Norge skal ha i klimapolitikken.

I forslaget legger Norge seg helt på linje med EUs ambisjonsnivå om 40 prosent kutt innen 2030.

Regjeringen er enig med KrF og Venstre om å kutte norske klimagassutslipp med 40 prosent fra 2020 til 2030. PÅ den måten ønsker Norge å bidra til klimatoppmøtet i Paris i desember, der målet er å komme fram til en internasjonal avtale.

Kuttene skal skje innenfor en EU-modell som skal forhandles frem, uten fastsatte nasjonale mål. Det til tross for at KrF og Venstre har krevd at 40 prosent av utslippsskuttene skal skje nasjonalt.

– Jeg vil kalle dette en mini EØS-avtale på klima, sier KrF-leder Knut Arild Hareide som ikke er i tvil om at dette vil smerte også på hjemmebane.

– Dette er ambisiøse, men realistiske mål. Det er ikke noe tvil om at denne oppskrifta vil føre til betydelige kutt i Norge.

Dropper U-landskvoter

Det har vært dyp uenighet om klimapolitikken mellom regjeringen og støttepartiene, og den nye grensa for iskanten ble ikke godt mottatt.

Denne gangen har de blitt enige på bakrommet. Et viktig gjennomslag for samarbeidspartiene er at klimamålene ikke skal nås med kvoter i U-land.

– Dette er et linjeskifte i norsk klimapolitikk. Nå skal vi ikke kjøpe oss fri og fiksfakse det til med FN-kvotene, sier Venstre-leder Trine Skei Grande som kaller dette en stor og viktig dag.

Ingen konsekvenser for folk flest

Fastlands- og petroleumsindustrien er allerede en del av EUs kvotesystem, men den nye enigheten vil gå lenger. I forhandlingene med EU skal det også legges inn mål for andre sektorer, som samferdsel og jordbruk.

– Derfor er dette en sterkere målsetting enn tidligere. Det betyr at vi må stille mer penger til rådighet blant annet til kollektivtraffikk og utbygging i infrastruktur, sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK.

– Vil det få noe konsekvenser for folk flest?

– Det er viktig å ha biler med lavt utslipp og det er viktig å reise mer kollektivt. Men det er ingenting her som legger restriksjoner på det du gjør i din hverdag.

AKTUELT NÅ