DREPT: 12 år gamle Kristin Juel Johannessen ble drept 5. august 1999.
Foto: PRIVAT / NTB scanpix– Det er ganske dårlig kvalitet på hele analysen. Det blir tatt en del forbehold gjennom rapporten, men det gjør man ikke der man slår fast kjønnet, sier Ragna Aarli, professor ved juridisk fakultet i Bergen.
NRK har fått tilgang til DNA-rapporten fra 2002 som avkreftet at hårstrået fra åstedet kunne tilhøre ham. Nå er 38-åringen drapssiktet på nytt, etter å ha vært frikjent i 12 år.
«Håret er fra en kvinne»
19. desember 2002 sendte Bundeskriminalamt i Tyskland DNA-rapporten til rettsmedisinsk institutt i Oslo. Konklusjonen var at «Håret er fra en kvinne». 14. januar 2003 valgte Riksadvokaten å frafalle straffeforfølgelsen på bakgrunn av rapporten.
Eksperter er overrasket over vekten konklusjonen ble tillagt.
– Det er en usikker konklusjon, sier Aarli.
– Det er en ganske så usikker konklusjon, sier Kjetill S. Jakobsen, professor i biologi ved Universitet i Oslo.
ETTERFORSKET: Jørn Lier Horst, som nå er krimforfatter, etterforsket saken som politi i Larvik.
Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpixJørn Lier Horst etterforsket saken i Larvik, og han mener også rapporten ble tillagt for mye vekt.
– Hadde en sterk indisierekke
– Selv uten dette hårbeviset hadde vi en sterk indisierekke, sier den tidligere politietterforskeren.
Professor Aarli kan forstå at påtalemyndigheten synes det var vanskelig å oppfylle beviskravet hvis de så på DNA-beviset som det helt sentrale og følte rapporten slo beinet under hele saken.
– Men umiddelbart kan det se ut som man har latt seg blende litt av DNA-rapporten, sier hun.
Ekspertene peker på flere svakheter med prøvene, som beskrives i DNA-rapporten.
– Bare én av to prøver fungerte. I tillegg nevner tyskerne at to av de fire markørene er usikre. Og vi vet at det også er usikkerhet rundt den tredje markøren som bestemmer mann eller kvinne, sier Jakobsen.
- Les også:
– Prøvene var eksperimentelle
Jørn Lier Horst peker på at forsvarer uansett hadde argumentert for at håret kunne komme fra tiltaltes søster som den gangen vitnet om at hun tilfeldigvis hadde vært på det som senere ble et åsted. Videre kunne det forklares med såkalt «secondary transfer», at håret tilhørte kvinner i tiltaltes hjemmemiljø og var overført til åstedet via ham.
– En siste og mer plausibel forklaring var at analysen og konklusjonen faktisk var feil. Laboratoriet i Tyskland var på et forsøksstadie. Prøvene var eksperimentelle og ikke kvalitetssikret etter vanlige normer, sier Lier Horst.
RIKSADVOKAT: Tor-Aksel Busch sier de tok en grundig og samvittighetsfull vurdering.
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX– Jeg kan nok forstå at de synes det var vanskelig å gå videre med den mistenkte med dette resultatet. Men jeg synes jo, hvis det fantes mer materiale, at de burde bedt om flere tester, sier Jakobsen.
Det gikk få uker, med jul og nyttår imellom, fra rapporten kom til Riksadvokaten trakk tiltalen.
– En grundig vurdering
– Jeg reagerer også på den korte tiden fra rapporten forelå til anken ble trukket. At det ikke ble gjort flere undersøkelser av andre spor eller prøvd å få en« second opinion» på kjønnstesten av hårstrået, sier Aarli.
Den siktede 38-åringen nekter fortsatt for å ha noe med drapet å gjøre.
Riksadvokaten svarer følgende på kritikken:
– Det var en grundig og samvittighetsfull vurdering den gang, med utgangspunkt i det vi visste. Utover det så har jeg ingen kommentar, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til NRK.
