Den tidligere senterpartistatsråden sier det nå er på tide å stramme inn ordningen ytterligere.
– Det kan være hensiktsmessig å frakte norske råvarer ut til bearbeiding i små, små volum for å drive produktutvikling. Men nå ser vi at det har vokst fram noen eksempler som ikke er bra.
Tollfri runddans i Europa
Riis-Johansen viser til NRK Nyheters avsløringer de siste dagene om norsk mat som fraktes til utlandet for å bli til utenlandske varer som igjen importeres tollfritt til Norge.
I går fortalte NRK om serranoskinke fra Spania som reiser tre ganger gjennom Europa før den havner i norske kjøledisker. Alt for å spare toll.
- LES OGSÅ: Ellevill skinkereise: Tur retur Norge to ganger
- LES OGSÅ: Listhaug vil stanse skinketurneen
Riis-Johansen innførte kvoter
Riis-Johansen innførte i 2007 et kvotesystem administrert av Statens Landbruksforvaltning etter at det var fritt fram i noen år etter at tollhullet ble oppdaget. På ordningen «utenlands bearbeiding» kan bedrifter kjøpe seg kvoter til å utføre norske råvarer, bearbeide dem i utlandet og ta dem tollfritt inn i Norge. Kvotene ble satt til om lag 20.000 tonn kjøtt og 10.000 tonn meierivarer.
Hensikten var en annen
I dag bekrefter altså Riis-Johansen at hensikten med ordningen var å sørge for en liten åpning for produktutvikling i utlandet.
Det som i stedet har skjedd i årene etter er at store og gjerne multinasjonale selskaper kjøper kvotene fra Statens Landbruksforvaltning og bruker dem til å produsere kjente merkevarer som Tulip Dansk salami, Chicken McNuggets og Philadelphia-ost. Synnøve Finden bruker ordningen til å sende helt ferdig gulost til Danmark for skiving og pakking.
- LES OGSÅ: Denne danske pølsa er norsk
- LES OGSÅ: Her er lista over norsk mat produsert i utlandet
- LES OGSÅ: – Klimagalskap satt i system
- LES OGSÅ: – Helt, helt meningsløst!
Fraktet salt til utlandet, tilsatte kjøtt
Situasjonen før det ble innført en egen forskrift om «utenlands bearbeiding» var at noen aktører i matvarebransjen på midten av 2000-tallet oppdaget en mulighet i den norske tolltariffens generelle bestemmelser. Det sto det at man kunne ta en vare ut av landet, bearbeide den og ta den tollfritt tilbake.
Dermed begynte noen bedrifter å føre norsk salt ut av landet, tilsatte 95 prosent kjøtt og kunne dermed selge kjempebillig utenlandsk kjøttdeig på det norske markedet tollfritt. I teorien kunne man eksportere ett blåbær, tilsette fransk yoghurt og ta fransk blåbæryoghurt inn i Norge uten toll.
Særnorsk ordning
Ordningen «utenlands bearbeiding» er særnorsk. Importørene av serrano- og Parma-skinke benytter seg i tillegg av tollfrie kjøttkvoter med EU, slik at selve skinka ikke får ett øre i toll selv etter at den har turnert Europa rundt.
Men mye av skinka tas også inn på full toll, som er kr 60,-/kg. På grunn av «utenlands bearbeiding» lønner det seg fortsatt å frakte skinka tilbake til Spania hvor den utbeines, skives og pakkes før den returnerer til Norge.
Advarer mot mer import
I dag sier Riis-Johansen at han ryddet opp, men at det nå trengs mer opprydning:
–Hvis vi ikke gjorde endringer i 2007 ville industrien flytta ut, sier Riis-Johansen.
Han tror likevel ikke løsningen nå ikke er å bare åpne importen.