– I tiden etter at rapporten ble lagt fram, ble man oppfattet som for lite ydmyk hvis man ikke la den til grunn for hva som hadde skjedd. Gjørv-rapporten ble en opplest og vedtatt sannhet, men det er mye der jeg ikke kjenner meg igjen i, særlig når det gjelder holdninger og kultur i politiet. Jeg synes rapporten er for bastant, sier Gjengedal til Aftenposten.
Alexandra Bech Gjørv ledet av 22. juli-kommisjonen.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixRapporten fra 22. juli-kommisjonen, også kalt Gjørv-kommisjonen, ble lagt frem i 2012, ett år etter terrorangrepene.
Rapporten var til dels sterkt kritisk til politiets innsats for å redde ungdommer på Utøya.
Gjengedal sier seg enig i deler av kritikken som kom, blant annet det som gjelder båtsituasjonen og kommunikasjonen mellom politidistrikter.
– Men jeg synes det er feil å fordømme hele Politi-Norge på bakgrunn av enkelthendelser den dagen, sier Gjengedal.
Kronikk på Politiforum
I en kronikk på Politiforum tar forsker Helge Renå tar et oppgjør med 22. juli-kommisjonens kritikk mot politiets aksjon.
Han mener politiledelsen ikke uten videre bør legge konklusjonene i rapporten til grunn når de nå skal endre Politi-Norge.
– Kommisjonen leverte et grundig stykke arbeid med sin rapport, men det er ikke ensbetydende med at kommisjonsrapporten er fasiten på hva som fungerte og ikke 22/7, skriver Renå blant annet.
Han skriver videre at myndighetene ikke bør legge «rapportens vurderinger og konklusjoner til grunn for sitt pågående reform- og omstillingsarbeid», uten at det blir gjort «en kritisk refleksjon og analyse».
