Borgerkriger, ekstremvær og IS: Krisen i verdens uroområder kommer til å forsterke seg det neste året, i følge FN.
En gruppe FN-eksperter mener krisen i verdens uroområder kommer til å forsterke seg det neste halvåret. Det mener det vil bli behov for miliarder i humanitær hjelp i månedene som kommer.
Dystre spådommer
Uten en anerkjent regjering, kan Libya stupe inn i en borgerkrig, heter det i FN-rapporten.
Foto: STRINGER / ReutersI FN-rapporten «Alert, Early Warning and Readiness Report» spår FN-ekspertene at Libya kommer til å falle fra hverandre, Burundi kan oppleve et nytt militærkupp, islamistiske militante vil ta flere områder i Afghanistan og Mali, og Etiopia vil ikke ha nok mat til å håndtere tørken.
Egeland bekymrer seg også for den økte flyktningestrømmen fra Syria og Midtøsten.
– Her har antallet flyktninger og krigsofre økt fra 16 milioner i år til 17,5 i appellene for neste år. Tilsvarende har utviklingen vært i flere andre krigsrammede land, sier Egeland.
- Les også:
Borgerkrig og ekstremvær
FN-ekspertene mener at dersom FN ikke lykkes i å få til en politisk løsning mellom de to rivaliserende regjeringene i Libya, kan det resultere i at militæret tar makten.
– I fraværet av en anerkjent regjering, kan Libya stupe inn i en borgerkrig, noe som betyr at det ikke er noen sjanse til å få til en stabil situasjon eller en politisk løsning i nærmeste framtid, heter det i rapporten.
I følge ekspertene kommer krisene til å føre til at hele 1,9 flere mennesker vil trenge humanitær hjelp. I tillegg vil mange bli rammet av naturkaststrofer, spesielt som følge av ekstremværet El Niño, som har ført til tørke og oversvømmelser flere steder i verden.
Innbyggere på Filippinene bærer medisinsk utstyr for å bekjempe spredning av kolera. Ekstremværet El Niño har også ført til matmangel den siste tiden.
Foto: PAT ROQUE / AP- Les også:
Flytter bistanden hjem
I Norge, Sverige og andre land flyttes nå penger fra bistandsbudsjettene hjem, for å takle flyktningkrisen i eget land. De gjør en stor feil, mener Egeland.
– Dette burde heller være tiden når vi investerer. Vi bør følge Marshallplanens tanker om å gjenoppbygge land for ikke å få varig ustabilitet og varige migrasjonstendenser, sier Egeland
Han mener bistandslandene heller må overføre bistandsbudsjettene internt fra de som ikke trenger det like mye, til de som har et desperat behov.
