E-poster avslører toll-ledelsen: Ble varslet om mulig lovbrudd fra egne jurister

NRK kan i dag avdekke at ledelsen i Tolldirektoratet har unnlatt å etterkomme anbefalinger fra sine egne jurister om å stanse problematisk og mulig ulovlig aktivitet.

Interne e-poster NRK har tilgang til, viser at:

• 16. januar i år fikk toll-ledelsen varsel om at det var straffbart for tollerne å bære pepperspray. Men først 8. februar, tre uker etter varselet, fikk tollerne beskjed om å ta peppersprayen ut av beltet.
• 3. januar 2018 varslet jurister om at tollernes masseovervåking av norske bilister manglet hjemmel, og at Datatilsynet burde varsles. Men overvåkingen fortsatte som før, og Datatilsynet ble ikke varslet før i slutten av juni måned samme år.

På spørsmål fra NRK avviser tolldirektør Øystein Børmer at Tolldirektoratet har et kulturproblem, selv om de ikke lyttet til juristenes advarsler.

– Vi har iverksatt omfattende kartlegging både av personvern og styring. Vi jobber på bred front med å gjennomføre tiltak for å bli enda bedre, sier Børmer.

Han avviser at han ikke tok juristenes advarsler om pepperspray og overvåking på alvor.

– Det ble vurdert som helt nødvendig med oppfølging, før tiltak kunne iverksettes. I begge tilfellene ble nødvendige tilleggsvurderinger iverksatt, og forholdene ble deretter rettet opp.

NRK har vært i kontakt med toll-lederne som mottok varslene. De ønsker ikke å kommentere saken.

– Dette er straffbart

Tolldirektoratets ledelse lot 295 tollere fortsette å bevæpne seg med pepperspray, til tross for et internt varsel fra toll-juristene.

I varselet til den ansvarlige for pepperspray-bruken, går det frem at pepperspray regnes som et våpen som tollerne ikke hadde tillatelse fra politiet til å bære.

«Dette er dermed både straffbart og en annen mulig konsekvens kan være at Tolletaten ikke får ny dispensasjon», står det i varselet som NRK har tilgang til.

I varselet anbefales det omgående stans:

«Som et strakstiltak anbefales at samtlige Tollregioner får instruks om å stanse bevæpningen, samle inn og sikre alt utstyr. Dette bør sendes omgående».

Men i stedet for å avvæpne tollerne og varsle politiet, gikk tollerne med pepperspray i beltet i ytterligere tre uker før de fikk beskjed om å ta sprayen ut av beltet. Dette skjedde den 8. februar, samme dag som NRK konfronterte tolldirektøren med saken.

Beskjeden om at politiets tillatelse til pepperspray-bevæpning løp ut 31. desember 2017 nådde tolldirektør Øystein Børmer i midten av januar i år.

– Jeg fikk informasjonen om den manglende tillatelsen til pepperspray i midten av januar, bekrefter Børmer overfor NRK.

– Hvorfor stanset du ikke bevæpningen umiddelbart og varslet politiet?

– Jeg hadde behov for å foreta en vurdering av hvilke andre hensyn jeg måtte ta, før jeg trakk inn peppersprayene.

Oslo-politiet startet egne undersøkelser av om tollernes bevæpning kan ha vært straffbar etter at NRK omtalte saken. Før helgen hadde de ikke nye opplysninger om hvor saken står.

Trosset Datatilsynet

En annen sak som Tolldirektoratet har måttet svare for den siste uken, er overvåkingen av trafikken langs norske veier med ANPR-kameraer som leser av bilskilter.

Til Dagsnytt 18 fortalte tolldirektøren den 18. februar at Tolldirektoratet selv oppdaget og tok tak i kameraproblemene.

– Vi har avdekket feil, vi har varslet Datatilsynet og iverksatt tiltak for å rette opp det. Og det er jo nettopp det som er grunnlaget for den diskusjonen vi har her i kveld, sa han.

Men NRK kan i dag fortelle at da Tolldirektoratet varslet Datatilsynet i juni 2018 om at de drev med «uberettiget overvåking» langs norske veier, hadde de i ett år og to måneder latt Datatilsynet tro at overvåkingen ikke pågikk.

Datatilsynet gransket nemlig Tolldirektoratets kameraovervåking av bilister langs norske veier allerede i 2017. De så alvorlig på at Tolldirektoratet ville overvåke og lagre data om veitrafikken i seks måneder. Det innebærer «omfattende og inngripende behandling av personopplysninger», skrev Datatilsynet den gang.

Da Datatilsynet likevel avsluttet sine undersøkelser, var det under flere forutsetninger. I et brev datert 27. mars 2017 går det frem at to av Datatilsynets forutsetninger var disse:

• «Vi ønsker å komme tilbake til og få en gjennomgang av omfanget av alle ANPR-kameraene før de settes i drift for Tolletatens formål og tillatelse».
• «Vi ønsker også en gjennomgang av hvordan differensiert lagring vil bli gjennomført før ny ordning settes i drift».

Brevet var adressert til Statens vegvesen, som ga Tolldirektoratet tilgangen til kameraene som muliggjorde overvåkingen. Tolldirektoratet fikk kopi av brevet i begynnelsen av april 2017. Likevel fortsatte de overvåkingen som før.

NRK har forelagt opplysningene for Datatilsynet, som ikke ønsker å kommentere saken fordi den fortsatt er under behandling.

Ble advart

NRK kan også avdekke at toll-ledelsen den 3. januar 2018, ni måneder etter at Datatilsynet hadde lagt vekk saken, på nytt fikk varsel om at kameraovervåkingen var problematisk. Denne gangen var det Tolldirektoratets egne jurister som ropte varsku.

I det interne varselet som NRK har tilgang til, går det frem at at tollerne fortsatt samlet inn og lagret data fra Statens vegvesens kameraer i seks måneder:

«Deler av denne behandlingen er trolig uhjemlet. Vi anbefaler derfor at slik behandling stanses og at det vurderes at Datatilsynet skal varsles», skriver juristene.

Men heller ikke nå ble videoovervåkingen stanset. Datatilsynet ble heller ikke varslet før det var gått mer nærmere seks måneder. Da innrømmet Tolldirektoratet at de hadde utsatt bilister langs norske veier for uberettiget overvåking, fra og med 1. januar 2017 til det ble «oppdaget» den 23. mai 2018.

Slik svarer tolldirektøren

Øystein Børmer begynte som tolldirektør i april 2017. Rett etter fikk Tolldirektoratet beskjed fra Datatilsynet at kameraovervåkingen skjedde uten hjemmel i lov. Børmer forsvarer likevel at Tolldirektoratet gikk i gang med overvåkingen.

– På dette tidspunktet var vurderingen blant de som var involvert i dette at det ville komme en egen henvendelse fra Datatilsynet. Derfor ble det ikke gjort egne tiltak da.

– Men hvordan er det mulig å tolke Datatilsynets brev som at dere kunne sette i gang med kameraovervåking av millioner av bilister?

– På dette tidspunktet var det Statens vegvesen som driftet løsningen. Fra ansatte i Tolletaten så ble ikke dette oppfattet på den måten NRK nå referer til. Derfor ble det ikke gjort noe ytterligere fra Tolletaten på det tidspunkt.

– Har dere ført Datatilsynet bak lyset?

– På ingen måte. Vi har varslet Datatilsynet om disse forholdene.

– Og det gjorde dere halvannet år etter at dere fikk beskjed om at dere ikke skulle starte med overvåkingen?

– Det er ingen tvil om at her har det vært både misforståelser og ting som skulle skjedd raskere. Ingen kan si at vi ikke har tatt dette på alvor, men det burde skjedd raskere.