Dyrevernere raser før pelsdyrrapport: – Utvalget som vurderer har en slagside

Pelsdyr er en het potet som gjentatte ganger har ført til at dyrevernere marsjerer i fakkeltog for å vise sin motstand mot den omstridte næringen.

Enda mer aktuell ble debatten da den nylige inngåtte avtalen mellom regjeringen og samarbeidspartene KrF og Venstre slår fast at Stortinget skal vurdere et forbud mot hele pelsdyroppdretten.

Den 15. desember skal pelsdyrutvalget sin innstilling ligge på skrivebordet til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Da kan det bli klart om næringen får fortsette eller om det er kroken på døra for pelsdyrbøndene.

• LES OGSÅ: Pelsdyravvikling kan koste 7 milliarder

– Slagside i utvalget

På tampen av arbeidet kommer nå dyrevernsbevegelsen med kritikk av utvalget og setter spørsmålstegn ved medlemmenes habilitet.

– Det er en slagside i utvalget – et par av medlemmene har så tett bånd til pelsdyrnæringen at det er problematisk, sier informasjonsansvarlig i Dyrevernalliansen Kaja Ringnes Efskind.

Utvalget burde vært mer balansert, med en fra dyrevernsbevegelsen, mener hun.

– Et utvalg som skal vurdere en så omstridt næring bør i hvert fall ta med begge sider på lik linje, sier Efskind og viser til at flere medlemmer i utvalget som driver med forskning er sponset av interesseorganisasjoner for pelsdyrbønder.

– Men det er vel naturlig å ha bånd til en næring, når man sitter i et utvalg?

– Det er viktig at forskere har kontakt med miljøet de forsker i, men de bør ikke være økonomisk avhengige av næringen. Da blir man fort inhabil. Det er et generelt problem at forskningen stadig blir mer avhengige av næringslivet, og det er et enda større problem når det dreier seg om en så omstridt næring som pelsdyroppdrett, sier Efskind og får støtte av Dyrebeskyttelsen og NOAH.

• LES OGSÅ: – En hån mot dyrenes behov

– Skulle være uavhengige

– Det er vanskelig å være trygg på at de kommer frem til en objektiv og god konklusjon når noen har interesser i at pelsdyrnæringen skal opprettholdes, sier rådgiver i Dyrebeskyttelsen Odd Harald Eidsmo Barder.

– Når det er inne folk i utvalget med bindinger til pelsdyrnæringen burde de i det minste tatt inn noen som kunne vært dyrenes representant, sier han videre.

Også dyrevernsorganisasjonen NOAH stiller seg kritisk til utvalget.

– Grunnlaget for utvalget da forrige regjering nedsatte dette, var at alle representantene skulle være uavhengige og ikke ha bindinger til noen av sidene. Det stemmer for representantene som ble foreslått av Miljøverndepartementet og SV, som innad i regjeringen presset på for avvikling. Landbruksdepartementet og Sp, som ønsket videre pelsdrift, har derimot fått inn personer som tonet flagg for pelsdyroppdrett i mediene allerede før utvalget satte i gang. Når det gjelder bindingene mellom enkeltforskere i utvalget og næringen, er disse sterkere enn at forskning blir delfinansiert - det er snakk om å representere næringens prosjekter utad, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH.

Veterinærforening ville med

Det finnes flere eksperter eller foreninger som ville vært mer objektive, mener Efskind i Dyrevernalliansen, og nevner blant annet Den norske veterinærforening som et eksempel.

President i Den norske veterinærforening Marie Modal forteller at de ytret et ønske om å være med i utvalget og legger ikke skjul på at de er skuffet.

• LES OGSÅ: Flertall vil ikke ha pelsdyrnæring

– Vi representerer en profesjon med mye kunnskap om dyrevelferd. Vi kunne hatt en objektiv rolle, da vi ikke representerer pelsnæringen, forskere som er en del av bransjens forskningsapparat eller andre som er avhengig av politiske føringer. De løsningene pelsdyrnæringen har i dag med rovdyr i små bur, gir ikke dyrene muligheter for en naturlig adferd, sier hun og understreker at de ikke har en grunnholding mot næringen:

– For oss handler det ikke om motstand mot pelsdyrnæringen, men om å finne driftsformer som sikrer god dyrevelferd.

Norges Pelsdyralslag (NPA) på sin side sier at de ikke har noen grunn til å tenke noe annet enn at pelsdyrutvalget er sammensatt på en balansert måte.

– De har jobbet grundig over lang tid. Vi er spent på hva de kommer frem til. Vi har presentert næringen for dem og svart på masse spørsmål. De har også vært rundt på gårder. Det har de gjort selv, og vi har ikke vært med. Vi er glad for at det snart er 15. desember. Ett år er lenge og vente, sier informasjonssjef i NPA, Guri Wormdahl.

Departementet avviser kritikken

Landbruks- og matdepartementet avviser kritikken fra dyrevernsbevegelsen.

– Utvalget er bredt sammensatt med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn. Det er ikke uvanlig at offentlige utvalg har interesserepresentanter. Pelsdyrutvalget har ikke representanter fra interesseorganisasjoner, verken fra pelsdyrnæringen eller dyrevernsorganisasjoner, sier ekspedisjonssjef i matpolitisk avdeling i Landbruks- og matdepartementet, Gunnar Hagen.

Han understreker at det er Kongen i statsråd som har satt ned utvalget og at Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet i fellesskap har ivaretatt sekretariatsfunksjonene.

– Dere sier at utvalget ikke har representanter fra interesseorganisasjoner, men flere i utvalget, og personer som har vært inne og holdt presentasjoner for utvalget, er sponset av næringen. Hvordan står dette seg når det gjelder utvalgets objektivitet?

– Det er representanter i utvalget som arbeider ved forskningsinstitusjoner som også driver forskning med finansiering fra næringen. Vi har tillit til forskernes integritet, og vi kan ikke se at ansettelsesforholdene tilsier at disse representantene ikke burde ha vært med i utvalget.

– Hvordan vil dere forholde dere til innstillingen utvalget kommer med?

– Vi får se resultat av utvalgets arbeid når innstillingen legges fram 15. desember i år. Den vil i første omgang bli sendt på høring slik det er vanlig for offentlige utredninger, sier Hagen.

– Må utøve åpenhet

De nasjonale forskningsetiske komiteene (NENT) er et organ for forskningsetiske spørsmål. Ifølge dem kan det være utfordringer knyttet til finansiering og uavhengighet i forskningen, og stikkordet er åpenhet om eventuelle bindinger.

– Det kan være visse utfordringer knyttet til all forskning som er finansiert av eksterne kilder når det gjelder å sikre grunnleggende normer som forskningens frihet og uavhengighet. Dersom forsker så vel som oppdragsgiver er bevisst for eksempel viktigheten av en klar rollefordeling og åpenhet, og følger disse retningslinjene, er det i utgangspunktet liten grunn til å skulle mistro forskningsfunn, sier sekretariatsleder i NENT, Helene Ingierd.

• SE ALLE SAKER OM PELSDYRNÆRINGEN