– Dette er en hodepine for oss. Kommunene må selv vurdere om de har kapasitet til å bosette flyktninger, uttalte Frp-leder og finansminister Siv Jensen til Politisk Kvarter i NRK P2 mandag morgen.
Og senere på ettermiddagen gikk det Jensens vei. Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) undertegnet i dag en samarbeidsavtalen som skal få kommunene til frivillig å ta imot flyktninger som har rett til et sted å bo.
Dette er en avtale som videreføres fra i fjor og varer ut 2015.
Søndag la NRK fram en meningsmåling som viser at regjeringspartiene Fremskrittspartiet og Høyre sliter med å få forståelse blant sine velgere for bosettingsmålene.
Tvang?
Den eneste forskjellen fra den tidligere avtalen er at antall flyktninger har steget.
– Tallene har jo økt betydelig, det er den store utfordringen, sier Nina Gran, spesialrådgiver for innvandring i KS.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) ber kommunene bosette 10.000 i år og like mange neste år.
Så langt har kommunene bare vedtatt å gi nytt hjem til rundt 7.700 i år.
Krav på 10.000
Forskjellen på behovet for boliger og hva kommunene tilbyr, har fått noen til å ta til orde for å tvinge lokale myndigheter til å ta imot flere, i stedet for at de får bestemme antallet selv.
Gran sier KS nå vil arbeide for at kommunene skal oppfylle behovet på 10.000 bosettinger i år.
– Da slipper vi en ny diskusjon om frivilligheten, sier hun og påpeker at kommunene i år bosetter flere enn noen gang.
Inkluderingsminister Solveig Horne ba i høst kommunene bli med på en dugnad for å få bosatt alle.
Myndighetene prøver nemlig å få unna det IMDI kaller en restanse: En opphoping i bosettingskøen som har ført til at rundt 4.000 personer til enhver tid sitter og venter på bolig.
Etter 2015 regner IMDI med at det er behov for å bosette i snitt 8.000 i året. De håper at dette vil være i tråd med kapasiteten kommunene selv mener de har.
Kutt rammer barn
Kommunene ønsker verken tvang eller at flyktningene selv skal få bestemme hvor de skal bosette seg, påpeker Gran. Frivilligheten skiller norsk bosettingspolitikk fra Sverige og Danmark.
Kommunene er til gjengjeld pålagt å følge opp de nye innbyggerne med norskopplæring og integreringstiltak. Det koster, men staten skal sørge for rimelig kompensasjon, ifølge avtalen med KS.
Likevel valgte regjeringen i budsjettet i høst å redusere støtten til barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere. Derfor har flere kommuner sagt at de ikke har råd til å ta imot flere fra denne gruppa, eller de kutter i tilbudene til denne gruppa.
IMDIs assisterende direktør Bjørn Holde opplyser imidlertid til NTB at de ikke har tall som tyder på at det er problemer med å bosette enslige mindreårige asylsøkere.