Den spanske statsborgeren, som opprinnelig er fra Bulgaria, dro til Norge for å starte et nytt liv med et brennende ønske om å jobbe som hjelpepleier eller barnehageassistent etter flere års erfaring fra Spania.
– Når det er snakk om 30 prosent arbeidsledighet i hjemlandet ditt, så er det ikke bare en økonomisk krise, det er krig, sier Stefanova.
Hun har vært i Norge i snart tre måneder. 100 jobbsøknader har kun resultert i noen strøjobber her og der, men ingenting varig.
– Det er store problemer i Spania. Jeg kom hit for å jobbe, men det er veldig vanskelig å få seg jobb. Jeg tror ikke på at det er tre prosent arbeidsledighet her, sier 54-åringen.
– Har du håp om å finne jobb snart?
– Jeg vet ikke. Jeg har søkt på alt, men jeg får bare nei.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
SE VIDEO: I 2013 oppsøkte over 7000 personer arbeidsinnvandrere for å få hjelp. 35 prosent av dem er fra Spania og Portugal.
Rykter om jobbgaranti og mye penger
Hun er ikke alene om å føle seg litt lurt. Ifølge frivillige hjelpeorganisasjoner, som møter arbeidsinnvandrere hver dag, har mange av de som kommer et rosemalt bilde av det norske arbeidsmarkedet.
Via internett og bekjente har de hørt at det bare er å komme, så står jobbene og venter på dem.
– Det tegnes ikke et realistisk bilde av Norge i utlandet. I Spania snakker mange om at Norge er et paradis, og at om du reiser hit er du garantert jobb, hvor du kommer til å tjene mye penger, sier Tatiania Espinosa (34).
Arbeidsinnvandrerne fra Sør-Europa som NRK har vært i kontakt med er alle enige om at det er langt vanskeligere å få seg jobb i Norge enn de hadde forventet.
Kombinasjonen av manglende norskkunnskaper, lite etterspørsel og høye levekostnader, setter mange søreuropeere i en sårbar situasjon, ifølge Fafo.
Unntaket er høyt utdannede ingeniører og dataspesialister som er ettertraktet vare i norsk arbeidsliv. Spesielt bedrifter i blant annet Stavanger, Kongsberg og Oslo rekrutterer bevisst fra denne arbeidsgruppen i Sør-Europa.
– Jeg har ingenting i Spania
– Jeg spør etter alt av jobb, vasking eller hva som helst. Jeg har barn, og må jobbe så jeg kan betale husleia, sukker Zoulikha Bessehlie Hemia.
Tobarnsmoren fra Spania er opprinnelig fra Algerie, men er spansk statsborger. Hun har vært i Norge i to måneder uten å lykkes. Hemia har studert IT, og kan snakke fem språk, men ikke det viktigste språket for å få foten innenfor det norske arbeidsmarkedet.
– Når jeg spør etter jobb, så sier de at du må snakke norsk, men jeg kan jo ikke snakke språket etter bare to måneder. Hvorfor må jeg snakke norsk for å vaske, spør hun oppgitt på engelsk.
Hittil har Zoulikha Bessehlie og Hemia bodd hos en venn, sammen med ektemannen og sine to barn, men nå må de snart flytte ut. Både pengene og tida er i ferd med å renne ut.
– Jeg har ingenting i Spania, verken jobb eller bolig, så jeg flyttet hit med min mann og to barn for å finne jobb, men det er veldig vanskelig å finne jobb og bo her. Det er veldig dyrt, sier Hemia.
– Jeg liker Norge. Nordmenn er tolerante og åpne, men vi må dra tilbake til Spania fordi vi ikke kan være her lenger.
Tannpleier vasker på restaurant
Tatiania Espinosa kom til Norge som au pair, men er utdannet tannpleier.
– Jeg hadde hørt at de trengte helsepersonell i Norge. Derfor kom jeg hit. Jeg tenkte at det var gode muligheter her, forteller hun.
Også Gloria Looiza (37) er tannpleier, men jobber som renholdsarbeider på en restaurant i Oslo sentrum. Begge har sammen med Valentina Stefanova fått hjelp gjennom Norsk Folkehjelp og Oasens gratis informasjonsmøter og språkkurs for arbeidsinnvandrere.
Den portugisiske sveiseren Badri har vært i Norge flere ganger uten å få jobb. Han ønsker å prøve igjen dersom han ikke får det til denne gangen heller.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRK– Jeg er fra Colombia, så jeg er vant til å flytte og jeg er vant til å klare meg selv, sier Looiza.
– Ingen land må jo tilrettelegge for oss, men Norge har en mulighet til å ta imot god arbeidskraft og gi folk sjansen til å utvikle seg og integrere seg, sier Espinosa.
Roxana Rangel (44), som har spansk statsborgerskap, men opprinnelig fra Venezuela, har utdanning innenfor markedsføring, men jobber nå som kokk på en restaurant på Bygdøy.
– Jeg er lykkelig her og trives med deg jeg gjør. Jeg har litt erfaring med å lage mat fra et kjøkken i Spania, sier Rangel.
– Jeg må prøve igjen
Den portugisiske sveiseren Badri Kavelashviei er i Norge for andre gang for å prøve lykken. De grove hendene vitner om mange års arbeid som håndverker. Mannen i 60-åra staver seg gjennom nye norske gloser på språkkurset hos Caritas.
– Det er litt vanskelig, stotrer han på haltende norsk.
– Hva gjør du dersom du ikke får jobb her denne gangen heller?
– Da må jeg reise tilbake til Portugal. Kanskje komme tilbake til Norge igjen etter at jeg lærer meg godt norsk, svarer han.
